Hopp direkte til innhold

Grunnbeløpet økt til 96.883 kroner

Økningen i grunnbeløpet er på nær 3,5 prosent. Dette får konsekvenser for dine framtidige rettigheter og ytelser fra NAV.

Grunnbeløpet (G) i folketrygden er bestemmende for nivået av mange ytelser og ordninger. De fleste av disse knytter seg til rettigheter og ytelser fra NAV. Ytelsene øker tilsvarende økningen i grunnbeløpet. Årets endring av G til kr 96.883 gir en økning på 3,47 prosent.

De mest vanlige ytelsene fra NAV som justeres med grunnbeløpet er beregning av alderspensjon, barnepensjon, overgangsstønad og uføretrygd. Poenget er at reguleringen av G skal tilsvare lønnsveksten i samfunnet.

Pensjon som utbetales får en lavere vekst

Når det gjelder regulering av alderspensjon må vi skille mellom opptjening av rettigheter og alderspensjon under utbetaling. Opptjeningen din av rettigheter og justering av verdien av dine allerede opptjente rettigheter, følger utviklingen i grunnbeløpet.

Dagens system for alderspensjon er slik at alderspensjonister ikke får samme økning for pensjoner som er under utbetaling. Etter at du har begynt å ta ut alderspensjon reguleres den først med lønnsveksten for de yrkesaktive og fra denne summen fratrekkes 0,75 prosent. Økningen for løpende alderspensjon er i år på 2,69 prosent.

Alderspensjonister følge ikke prisveksten

– Minstepensjonistene og de uføre får reallønnsvekst. Øvrige pensjonister vil få en nedgang på om lag 0,2 prosent, gitt at prisveksten blir det som er prognosen. Det vet vi ikke før til neste år, sa arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) på en pressekonferanse.

I kategorien "øvrige" finner vi flest alderspensjonister. En økning på 2,69 prosent forventes å være lavere enn endring i prisveksten i Norge. For øyeblikket ser det ikke så galt ut. Fra april 2017 til april 2018 var økningen i konsumprisindeksen 2,4 prosent.

Minste pensjonsnivå er også hevet

Også minstepensjonistene får en regulering som er noe lavere enn utviklingen av grunnbeløpet. Satsene for minste pensjonsnivå blir regulert i samsvar med lønnsveksten og deretter justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Økningen for disse er i år på 2,87 prosent.

Ordinær sats for minstepensjon øker fra kr 172.711 til kr 177.675. Dette gjelder hvis ektefelle eller samboer har uføretrygd eller inntekt over 2 G. Særskilt sats for enslige øker fra kr 188.766 til kr 194.192.

Andre ordninger som påvirkes av G

Mange private pensjonsordninger har også en regulering i forhold til utviklingen av grunnbeløpet. Her skjer endringene lik utvikling av G, uten slik reduksjon som skjer for alderspensjon fra NAV. For de fleste private ordninger er derfor økningen i pensjonsutbetalingen nå 3,47 prosent.

Det er også en del erstatningsbeløp knyttet til forsikringer som følger utviklingen av grunnbeløpet. Dette gjelder for eksempel Norges Bondelags dødsfallsforsikring hvor forsikringssummen er 10 G fram til og med 50 år.

Hvis barn under 18 år har egne formuer, skal overformynderiet hos Fylkesmannen passe på de verdiene når de passer en viss størrelse. Grensen er satt ved 2 G, det vil si at den nå øker til nær kr 194.000.