Beta-koeffisienten er et statistisk måltall som sier noe om den historiske sammenhengen mellom kursbevegelser i markedet – for eksempel målt ved Oslo Børs Hovedindeks – og et fond som investerer på denne børsen.
Et fond med beta-koeffisient på 1,0 har historisk vist verdiutvikling i takt med markedsutviklingen.
Fond med høyere beta-koeffisienter enn dette har tendert til å gi høyere avkastning enn markedet i perioder med generell børsoppgang. Slike fond med høye beta-verdier har samtidig tendert mot større kursfall enn markedet i perioder med generell børsnedgang.
Fond med høye beta-koeffisienter blir gjerne betegnet som «aggressive», mens fond med lave beta-koeffisienter gjerne betegnes som «defensive».
Et tveegget sverd
Det er også vanlig å beregne beta-koeffisienter på aksjer. Og nettopp når man vurderer enkeltaksjer, fremstår det tydelig at høye beta-verdier beskriver et tveegget sverd. Det går som regel bra så lenge det går bra. I perioder med markedsoppgang vil høybeta-aksjer tendere til å gi høyere avkastning enn det som gjenspeiles i den generelle markedsutviklingen.
Men når det ikke går bra lenger, kan det gå skikkelig ille for investorer i aksjer med høye beta-koeffisienter. Dotcom-boblen rundt årtusenskiftet kan være en illustrasjon på dette.
Risikojustert avkastning
Ingen fornuftige investorer vil ta høyere risiko uten å få betalt for dette. Det er følgelig en klart definert sammenheng mellom risiko på den ene siden og forventet fremtidig avkastning på den andre siden. Investeringer i rentefond er normalt mindre risikable enn investeringer i aksjefond.
Det har vært vanlig å anta at det norske aksjemarkedet over tid vil gi en såkalt «risikopremie» på rundt regnet fem prosentenheter i tillegg til risikofri rente. Med utgangspunkt i langsiktige norske statsobligasjoner som for tiden gir knapt to prosent rente i året, tilsier dette at markedseksponering på Oslo Børs over tid kan forventes å gi rundt regnet syv prosent årlig avkastning fremover.
Du bestemmer!
Vi som forvalter kapital på vegne av andelseiere i fond, kan aldri garantere fremtidig verdiutvikling. Som det heter i standardteksten som skal påtegnes alt markedsmateriell: «Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning, som blant annet vil avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved forvaltning. Fondets avkastning kan bli negativ som følge av kurstap.»
Det finnes et stort fondsutvalg å velge mellom; med risikokategorisering på en syvdelt skala. Du skal enkelt finne informasjon om risikokategorisering i dokumentet «Nøkkelinformasjon» som alle fondsforvaltere er pålagt å publisere. Når du har valgt risikokategori, har du også definert et utfallsrom. Høyrisikofondene i risikokategori «7» kan gi høy avkastning. Og så kan de i perioder vise store kursfall.
Tydelige mål og mandater
Alle Landkredittfondene styres med sikte på å skape høyest mulig risikojustert avkastning innenfor de rammer som fremkommer i vedtekter og prospekter. Ingen av fondene har referanseindekser, men alle er eksponert i tydelig definerte markeder.
Aksjefondet Landkreditt Utbytte investerer i utbyttebetalende aksjer og egenkapitalbevis på Oslo Børs. Fondet (andelsklasse A) har levert 14,2 prosent årlig avkastning den siste femårsperioden og topper med det periodens rangering på risikojustert avkastning (Sharpe-ratio) blant konkurrerende og sammenlignbare fond.
Samtidig har Landkreditt Utbytte markedets laveste beta-koeffisient og den laveste risikoen blant sammenlignbare fond målt ved volatilitet (et statistisk mål på kurssvingninger).
Fremtiden får vise hvilken avkastning som blir levert fra selskapene som til enhver tid summerer til verdipapirporteføljen i Landkreditt Utbytte. Vår ambisjon er fortsatt å levere god risikojustert avkastning til andelseierne.
