Hopp direkte til innhold

Forventer nedgang i bondens inntekt

Fra 2016 til 2017 gikk bondens inntekt ned med 1,8 prosent. Prognosene forventer en ytterligere nedgang i år på 2,2 prosent.

Fagsider landbruk

Les våre guider innen følgende tema:

Eierskifte

Investering

 Sikre fremtiden

Budsjettnemnda for jordbruket har lagt fram grunnlagstallene for årets jordbruksforhandling. Tanken er å framskaffe et objektivt tallgrunnlag som partene i jordbruksforhandlingene kan forholde seg til.

Går det opp eller ned?

Som vanlig leser man det man ønsker å lese ut av tallene. Bondelaget innleder sin kommentar med å peke på at det fra 2016 til 2018 forventes en nedgang i inntekt på kr 14.500 per årsverk. Dette vil i tilfelle føre til at gapet i forhold til lønnsmottakeren øker med over kr 40.000.

Politisk ledelse i departementet ønsker å fokusere på det som er positivt og ser på hva som har skjedd. Inntektene i jordbruket økte med vel 20 prosent fra 2014 til 2016, mens lønnsveksten for andre grupper var 4,5 prosent.

Klart for forhandlinger

Dermed er vi i gang med den tradisjonelle kampen om sannheten. Også i år blir nok både "inntektsgapet" og spørsmål om vi skal regne endring i kroner eller prosent, en del av argumentasjonen vi kommer til å høre. Men uansett forsøker NIBIO å beskrive situasjonen:

– Etter nokre år med god vekst, ser vi no ei utflating i inntektene. Samtidig held dei fleste kostnader seg volummessig stabile, og med ein viss prisauke. Resultatet ser vi da som ein nedgang i vederlaget for jordbruksøkonomien totalt sett, sier avdelingsleder Lars Johan Rustad I NIBIO, som er sekretariat for Budsjettnemnda.

Overproduksjon og renteøkning

To faktorer er viktige for å forklare den utviklingen vi er inne i; renteutvikling og overproduksjon. Vi går fra en situasjon med realrente lik null til igjen å få en reell rentekostnad. Dette vil naturlig nok redusere bondens overskudd.

Sau er et tydelig eksempel på hvordan økt satsing har ført til overproduksjon og fallende priser. Økningen i tilskudd til næringen tilsvarer ikke inntektsfallet gjennom lave priser.

– Overproduksjon er jordbruket sitt eige ansvar, og god marknadstilpassing og kontroll på kostnadene er føresetnader for inntektsutviklinga til bøndene, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale til departementets hjemmesider.

Ble ikke som forventet

I fjor ble det lagt til grunn at inntekten i jordbruket skulle stige med kr 12.500 per årsverk. Prognosene som legges fram nå viser i stedet en nedgang på kr 8.000. Årsaken er flere og Bondelaget peker på stor kostnadsøkning for drivstoff, mineralgjødsel og kraftfôr, ingen volumvekst i norsk matproduksjonen, og tilnærmet ingen prisvekst i markedet som bonden har fått utbytte av.

Inntektsutviklingen i jordbruket måles i jordbruksavtalesammenheng på resultatmålet "Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk" i sektorregnskapet "Totalkalkylen for jordbruket". I dette resultatmålet er rentekostnader trukket fra og verdien av det særskilte jordbruksfradraget ved ligningen legges til.