Hopp direkte til innhold

En penny for tankene dine Mr. Trump

Verdipapirmarkedene liker per definisjon ikke usikkerhet. Med Trump ved roret vet ingen helt hvor haren hopper. Det faktum har utvilsomt satt sitt preg på markedsutviklingen i aksjemarkedene i første halvår.


Per-Erling Mikkelsen

Administrerende direktør i Landkreditt Forvaltning og porteføljeforvalter for Landkreditt Aksje Global.

Volatilt og sidelengs for globale aksjer

Opptakten til 2018 var preget av eufori i amerikanske aksjer som steg kraftig i januar. Trumps kutt i selskapsskatten var den viktigste kraften bak den positive utviklingen. I begynnelsen av februar kom så den korreksjonen som mange hadde ventet på. I løpet av en drøy uke korrigerte amerikanske aksjer ned nesten ti prosent og trakk resten av verden med seg i fallet.

Etter en litt roligere periode i april tok Trump igjen over taktstokken i mai og juni. Eskaleringen av handelskonflikten mellom USA og handelspartnerne er ikke godt nytt for markedene og børsene har nå tatt inn over seg alvoret i situasjonen. Avkastningen for globale aksjer har derfor vært svak i første halvår. Verdensindeksen (alle land) i norske kroner endte på minus 0,8 prosent. Valutakursendringene mellom kroner, dollar og euro har vært relativt beskjedne første halvår sett under ett.

Figur 1: Kursutvikling for Oslo Børs (OSEBX) og globale aksjer (MSCI AC World) i 1. halvår 2018. Begge serier er rebasert til 100 pr. 1/1-2018

Oslo Børs og oljeprisen – som hånd i hanske

Fasiten for Oslo Børs i første halvår ble en solid oppgang på nesten åtte prosent. Det store løftet i kursene kom i april i takt med en kraftig stigende oljepris. Børsen steg da nesten syv prosent på noen få uker og klatret deretter sakte videre til ny toppnotering på rundt 900 poeng. Nordsjøolje, som ved starten av 2018 lå på nivåer rundt 67 dollar fatet, nådde en foreløpig topp på over 80 dollar fatet i løpet av siste halvdel av mai.  Produksjonsproblemer i Venezuela og USA sin gjeninnføring av sanksjoner mot Iran, har skapt økt bekymring for tilbudet av olje fra disse to landene. Samtidig er verdens oljeetterspørselen høy og oljelagrene i OECD-landene relativt lave.

For den som lurte, Oslo Børs og oljeprisen er fortsatt som hånd i hanske!

Figur 2: Venstre akse: Utviklingen i 2018 for Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) rebasert til 100. Høyre akse: Utviklingen i 2018 for oljeprisen (Nordsjøolje) i amerikanske dollar per fat.    

Stigende lange statsrenter i USA og uro i Italia og i fremvoksende økonomier                 

Lange statsrenter i USA har steget noe gjennom første halvår på bakgrunn av økte inflasjonsforventninger. Renten på 10-års statspapirer endte opp anslagsvis 0,5 prosentpoeng til 2,9 prosent. I mai var renten over 3,0 prosent noen få dager. Dette skapte litt kortsiktig turbulens i aksjemarkedene. Jo høyere renter, jo mer av en brysom konkurrent til aksjer. I mai ble det uro rundt italiensk statsgjeld. Det oppsto usikkerhet omkring landets evne og vilje til å stå ved sine gjeldsforpliktelser.

I fremvoksende økonomier som Argentina, Venezuela, Tyrkia og Indonesia har det også vært tendenser til uro i rente- og valutamarkedene. Uroen skyldes høyere amerikanske renter og en sterkere dollarkurs, som betyr økte finansieringskostnader på gjeld tatt opp i dollar i disse landene.  

Rolig farvann og stor emisjonsaktivitet i det norske kredittmarkedet                               

Også de internasjonale kredittmarkedene har reagert negativt på handelskonflikter og uro rundt italiensk statsgjeld. Rentepåslagene i kredittmarkedene har steget i både USA og Europa.

I det norske kredittmarkedet har stemningen og avkastningen vært betydelig bedre. Høyrentemarkedet har vært ekstremt aktivt med plassering av store volumer av nye papirer i løpet av første halvår. Heldigvis har den økende emisjonsaktiviteten sammenfalt med positiv netto tegning i nordiske høyrentefond. Likviditeten i annenhåndsmarkedet har derfor stort sett har vært tilfredsstillende.

Rentepåslaget på de minst risikable høyrentekredittene har beveget seg lite hittil i år, mens vi har sett en gradvis økning i rentepåslag på de mer risikable papirene. De nivåene vi nå ser på høyrentekreditter i norske kroner fremstår attraktive for investorer.

Sentralbankene strammer gradvis til         

Verdens ledende sentralbanker fører i sum fortsatt en ekspansiv pengepolitikk med lave styringsrenter og betydelige obligasjonskjøp. I USA at man har kommet et godt stykke på vei til en normalisering av pengepolitikken. Her bygges nå sentralbankbalansen gradvis ned og styringsrenten er satt betydelig opp. Den amerikanske sentralbanken har satt opp sine renter syv ganger siden 2015. Med en styringsrente på 1,75-2,00 prosent, kan politikken likevel fortsatt karakteriseres som stimulerende. 

I eurosonen og i Japan har vi fortsatt nullrenter. I eurosonen har man gradvis redusert sine obligasjonskjøp. Sentralbanken har i juni gitt klar beskjed om at verdipapirkjøpene avsluttes i sin helhet ved utgangen av 2018.  Dette markerer et klart veiskille, hvor vi ser begynnelsen på slutten for den ultra-ekspansive pengepolitikken også i Europa.   

Norges Bank følger etter

Norges Bank valgte på sitt siste rentemøte å holde renten uendret på 0,5 prosent. Rentebanen, som er sentralbankens prognose for fremtidig renteutvikling, ble hevet marginalt fra slutten av 2019 og utover.

Nå ligger det an til en renteheving på 0,25 prosentpoeng i september i år og to rentehevninger pr. år i både 2019 og 2020. Sentralbanken anslår i sin pengepolitiske rapport i juni at norske husholdninger bør ta høyde for et nivå på lånerenten i 2020 som ligger anslagsvis 1,5 prosentpoeng høyere enn i dag.

Figur 3: Den historiske utviklingen for Norges Banks styringsrente, samt prognose for fremtidig utvikling

Handelskonflikter truer verdenshandelen og derved globale vekstutsikter           

President Trump synes å mene at multilaterale handelsavtaler er til USA sin disfavør og at slike avtaler bør erstattes av et sett av bilaterale avtaler. I løpet av første halvår har USA gradvis trappet opp handelskonfliktene med bla Kina, Canada, Mexico og Europa. Situasjonen er i skrivende stund uoversiktlig og risikoen for at verden til slutt havner i en fullskala handelskrig er økt.

Veksten i verdensøkonomien har antagelig en begrenset tåleevne i forhold til en slik utvikling, etter en såpass lang og sterk oppgangsperiode som vi har hatt etter Finanskrisen. Men det er lov å håpe på at partene til slutt setter seg til forhandlingsbordet og finner akseptable løsninger.     

Positive underliggende fundamentale forhold, men forvent tidvis turbulente markeder

Globale renter er på vei opp, men er fortsatt lave sett i et historisk perspektiv. Samtidig er verdiskapningen høy og veksten i selskapsresultatene meget sterk, da særlig i USA. Salgsinntektene for amerikanske selskaper er opp over åtte prosent det siste året, mens resultat pr. aksje er opp over 25 prosent. Det er neppe er grunn til å uroe seg over at verdsettelsen i enkelte markeder er litt strukket, så lenge selskapsinntjeningen vokser såpass kraftig og pengepolitikken fortsatt er på den ekspansive siden.

En fullskala handelskonflikt vil selvfølgelig på sikt komme til å hemme den globale veksten og å virke inflasjonsdrivende. Men Murphys lov om at alt som trenger å gå galt, faktisk må gå galt, viser seg sjeldent å bli fasiten. «Juryen vil imidlertid alltid være på gangen» i forhold til hva som blir president Trump sitt neste trekk. Ta derfor høyde for tidvis turbulente markeder. «Buckle up, it’s going to be a bumpy ride»

Det enkle er ofte det beste - sitt stille i båten

«Better safe than sorry» var overskriften på siste rapport fra mine dyktige, tidligere kolleger i allokeringsteamet i DNB, som nå er forsiktige med aksjer. Det kan vise seg å være et godt råd, men husk at markedstiming er og blir en risikosport. Det kostet for de som var ute av Oslo Børs i april! Faren er at man blir stående igjen på perrongen når toget går. Aksjemarkedenes iboende retning er faktisk opp. Mitt råd er derfor å sitte stille i båten. La spareavtalene tikke og gå!  

Skribenter


Per-Erling Mikkelsen

Administrerende direktør i Landkreditt Forvaltning og porteføljeforvalter for Landkreditt Aksje Global.


Sigurd Klev

Investeringsdirektør i Landkreditt Forvaltning og porteføljeforvalter for Landkreditt Utbytte.


Lars Kirkeby

Porteføljeforvalter for Landkreditt Høyrente og Landkreditt Extra.