Hopp direkte til innhold

Danske tilstander

Effektivt landbruk med stordriftsfordeler. Et landbruk tynget av gjeld. Hvorfor ser vi til Danmark som er så totalt annerledes enn Norge?

Interessert i landbruk?

Hver uke legger vi ut rykende ferske landbruksartikler i bloggen vår.

Følg bloggen vår her

Ikke sjelden hører jeg at det henvises til frykten for «danske tilstander» i norsk landbruk. Hva er det med Danmark som gjør at politikere fremhever dem som et positivt eksempel, mens mange i næringen frykter den samme danske løsningen?

Unaturlig nabo å sammenligne seg med

Vi har en historie sammen med Danmark og de ligger geografisk veldig nær. Men ut over det er Danmark det mest unaturlige landet å sammenligne seg med i Norden. Mildere klima og topografi som man bare finner enkelte steder på Jæren, gjør dansk landbruk til noe helt annet enn norsk.

For å finne et land i Norden som passer å sammenligne seg med i sin helhet, må det være Finland. Ellers har store deler av det sentrale og nordlige Sverige klimamessig og topografisk store likheter med mye av norsk landbruk. Likevel er det som oftest Danmark vi snakker om.

Del på ti

Jeg har selv hatt gleden av mange ganger å følge rådgiverkollegaer i Danmark. Etter min mening er det ingen tvil om at dansk rådgivning for bønder ligger foran alle de andre nordiske landene. Særlig innen mitt fag, økonomi og ledelse, har de utviklet gode metoder. 

Men det er enkelte grep man må lære seg når man er i Danmark. Primært er det å dele på ti. Jeg deltok på et kurs i eierskifte for et par år siden. Etter å ha delt areal og gjeld på ti, var det meste sammenlignbart med Norge.

Et helt annet risikobilde

En viktige hovedforskjellen gjenstår: Dansk landbruk er en næring med langt høyere risiko enn norsk landbruk. Å være villig til å ta risiko, betyr at du noen ganger tjener godt med penger og noen ganger omtrent ikke får overskudd. Noen går også konkurs.

Det er vel her de fleste frykter «danske tilstander». Et forgjeldet landbruk med små marginer og muligheter til å betjene sin gjeld. I Nationen ble det nylig presentert analyser fra Danmark som viser at bankene de siste årene har tjent tre ganger så mye på jordbruket som bøndene selv.

Ikke sammenlignbart med Norge

Dette forholdet har en helt naturlig forklaring. Danske banker har gitt bøndene anledning til å låne penger basert på verdistigning av jorda. Når verdensmarkedet gir lavere produktpriser, reduseres inntjeningen til et minimum. Verdien av jorda går ned. Risikoen for lånene øker, og renten øker.

Sannsynligheten for at noe tilsvarende skal skje i Norge er ikke stor. Mange grunnleggende faktorer må endre seg. Jeg er enig med Christian Anton Smedshaug i Agri Analyse som peker på markedsregulering som en avgjørende forskjell.

To norske unntak

Men to problemer gjenstår. Det ene er norske enkeltbønder med overdreven tro på hva de kan oppnå ved å bygge stort, kjøpe mye tilleggsjord eller kvote. Loven om avtagende utbytte gjelder også bønder. Det blir mer krevende å kompensere for økte kostnader når omfanget øker.

Problem nummer to er norske politikere som tror at det danske bønder kan oppnå, kan vi få til i Norge. De henviser til stordriftsfordeler som danskene får til, uten å ville se at sammenligningen med Danmark er totalt irrelevant. I tillegg viser resultatene nå at heller ikke danske bønder greier å takle «danske tilstander».