Hopp direkte til innhold

Ulønnsomme kvotekjøp

Hva bestemmer prisene på melkekvotene? Kortsiktig politiske signaler ser ut til å påvirke omsetningen mer enn vurdering av lønnsomhet og risiko.

Kvoteprisene er urealistisk høye i deler av landet. Særlig Trøndelag og Rogaland hvor det omsettes kvoter til 15-16 kroner per liter. Prisene har ingenting med lønnsomhet å gjøre, men er et uttrykk for posisjonering og utnyttelse av økt kapasitet. Det kan gå hvis du er blant de dyktigste og renten ikke øker.

Tredobling av pris

Prisen på kvoter har økt mest etter at det maksimale taket på kvote økte til 900 tonn per bruk i 2014. Med så lite omsetning av kvote totalt skal det ikke mange interesserte kjøpere til før prisene stiger. Arnstein Tømmerås formidler kjøp og salg av kvoter på eget nettsted. Han forteller til Nationen at kvoteprisen i 2014 var kr 3,50 i Sør-Trøndelag, men har nå kommet opp i 15 kroner.

Han mener prisene er mellom doblet og tredoblet i denne perioden også i Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Rogaland og Oppland. Allerede for et år siden var det omsetninger til 16 kroner i Rogaland.

Ved årets jordbruksoppgjør ble det vedtatt at antall regioner skulle reduseres fra 18 til 14, hvor blant annet Trøndelag blir en region. Dette får virkning allerede fra innmelding av kvotesalg 1. august i år. Det er noe tidlig å si om denne endringen også påvirker prisen på kvoter som selges fritt.

Posisjonering i markedet

Men aktørene i markedet trekker også fram andre argumenter for økt pris. Renten er lav, noe som gjør at kostnaden på kort sikt kan virke noe rimeligere. Det virker også positivt at vi for øyeblikket har god pris på melken. Slik jordbrukspolitikken er lagt opp nå gis det signaler om at det er lønnsomt å vokse.

Men disse faktorene er ikke nok til å begrunne et rasjonelt kjøp til for høy pris. Min oppfatning er derfor at mange også posisjonerer seg uten å regne på lønnsomhet. De har gjort store bygningsinvesteringer og vil eller må utnytte kapasiteten maksimalt.

Lukker øynene for risikoen

Selv om vi har tilnærmet balanse i melkemarkedet vil det bli en utfordring for lønnsomheten i næringen når eksportstøtten fases ut i løpet av 2020. Det må da gjennomføres en reduksjon i produksjon på rundt 8 prosent. Dette vil sannsynligvis påvirke muligheten for inntjening i melkeproduksjonen negativ.

På lenger sikt vil behovet for melkekvoter forsvinne. Årsaken er den langsiktige trenden med nedgang i melkeforbruket og manglende nyinvestering i næringen. Det kan se ut til at de som i dag betaler 15 kroner for kvoteliteren ikke har regnet med at kvoten kan falle i verdi eller miste sin verdi.

Nationen viser til tall fra Landbruksdirektoratet som viser at det fra 2014 til 2017 har blitt mer enn 80 flere foretak (inkludert samdrifter) som har over 400 000 liter i kvote. Dette er en økning på 11 prosent. Tallet på foretak med mer enn 800 000 liter i kvote er tidoblet fra 4 til 41.

I samme periode har den totale disponible kvoten her i landet gått ned 69 millioner liter og totalt 883 bruk har solgt kvoten.