Hopp direkte til innhold

Klar for diskusjon om tall

Prosent eller kroner? Diskusjonen er i gang foran årets jordbruksforhandling. Men det felles tallgrunnlaget som brukes for forhandlingene viser også store sprik.

Budsjettnemnda for jordbruket har lagt fram grunnlagsmaterialet for årets jordbruksforhandlinger. Hvis vi ser på resultatmålet "vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk" viser det en inntektsvekst på drøyt fem prosent fra 2015 til 2016. For kommende år forventes en nedgang på 1,3 prosent.

Ikke bare sikre tall

I Budsjettnemnda er partene i jordbruksforhandlingene representert. Det betyr at det skal være enighet om tallgrunnlaget man diskuterer ut fra i de videre forhandlingene. Samtidig må partene innse at det er knyttet usikkerhet til tallene.

Historiske tall er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Landbruksdirektoratet og landbrukets ulike økonomiske organisasjoner. Men tall for 2016 baserer seg på foreløpige tall og tall for 2017 er jo budsjett. Videre er det ikke reell avling, men normalårsavling som legges til grunn.

Fjorårets budsjett bommet

Resultatet blir dermed ikke reelle tall som den enkelte bonde kan kjenne seg direkte igjen i.
Eksempelvis vil rekordhøye etterbetalinger for melk produsert i 2016 gir en budsjettert inntektsnedgang i 2017 på 381 millioner kroner.


– Her budsjetterer vi både noe lavere produksjon og 22 øre per liter lavere etterbetaling i 2017. Også for kjøttproduksjon ser vi relativt store endringer fra fjorårets budsjett til årets foreløpige tall, sier Lars Johan Rustad i NIBIO, som er sekretariat for Budsjettnemnda.

Kapitalkostnaden slår kraftig ut på resultatet

Også prisen på lånt kapital er en vesentlig faktor i beregningene. Realrenten har vært fallende i årene 2014 – 2016, noe som er gunstig også for jordbruket.

– For 2016 ga lavere rente og relativt sterk prisøkning negativ realrente i registrerte regnskaper. Dette resulterte i et betydelig ‘påslag’ for vederlaget til arbeid og egenkapital, sier Rustad.
Vederlaget økte med 1 361 millioner kroner, herav sto redusert realrente for 1 056 millioner kroner. Nå er den positive effekten tatt ut. For 2017 budsjetteres det med en realrenteøkning på 925 millioner kroner for lånt kapital.

Store sprik – gjennomsnittet er misvisende

Når tallene fordeles ut på referansebrukene, viser resultatet store variasjoner. Størst inntektsnedgang finner vi for brukene med sau eller svin. Her ligger forventet nedgang fra 2015 til 2017 på rundt kr 50 000 per årsverk.

Inntektsveksten i jordbruket er i snitt beregnet til kr 17 800 per årsverk fra 2015 til 2016. For 2016 til 2017 forventes en nedgang på kr 4 700, det vil si en netto økning på to år på kr 13 100. Til sammenligning regner man med en vekst på kr 21 500 for andre grupper i samfunnet.

Kilde: NIBIO