Hopp direkte til innhold

Tanken om fond for bønder er ikke død

Selv om regjeringen vil droppe en fondsordning i jordbruket, er det politisk ønske om ulike fondsløsninger for bønder.

Følg bloggen vår

Hold deg oppdatert på det som rører seg innen finans og landbruk. Vi kaller det sunt bankvett!

Les bloggen her

Det er forskjellige årsaker til at tanken om fondsordninger ikke er død. Flere av partiene har det i sitt program. Stortingsflertallet ba i juni regjeringen finne ordninger for å kompensere for bortfall av eksporten av Jarlsbergost. Og Bondelaget mener det er en god ordning for klimatiltak.

Krf ønsker investeringsfond til melkebruk

Krf foreslår et fond som over flere år skal bidra med 150 millioner kroner til investering i melkeproduksjonen. Det er særlig omstillingen for de mindre brukene som er i fokus og de konkretiserer satsingen ved å foreslå at melkebruk med 15-30 kyr blir prioritert.

– Familielandbruket har vært viktig for norsk matproduksjon gjennom generasjoner. Dersom vi skal nå målet om økt matproduksjon, må hele landet tas i bruk, skriver Krf i sitt alternative statsbudsjett for 2018.

Bondelaget vil ha klimafond

Tanken er at en bonde skal kunne sette av en del av inntekten til et klimafond og på den måten redusere overskuddet tilsvarende i avsetningsåret. Gulroten ligger i hva myndighetene definerer at fondet kan brukes til og skattefordel ved benyttelse av fondsmidlene.

– Vi foreslår at sjølve avsettinga bør gjennomførast som ei rekneskapsteknisk avsetting, Dette gir bonden moglegheit til å reservere delar av overskotet i føretaket. Når denne avsettinga seinare blir nytta til investeringar i klimatiltak, vil bonden oppnå ein skattefordel på til dømes 85 prosent, skriver Norges Bondelag.

Regjeringen har trukket seg

I forrige periodes regjeringserklæring står det at de vil åpne for en fondsordning tilsvarende den skogbruket har. Næringskomiteen i Stortinget etterlyste dette ved behandlingen av jordbruksmeldingen på forsommeren.

Ved fremleggelsen av årets statsbudsjett konkluderte regjeringen med at de ikke ønsker å innføre slike ordninger. Spørsmålet er om saken blir ansett som så viktig at opposisjonen på Stortinget vil bruke sin mulighet for flertall i høstens budsjettforhandlinger.