Hopp direkte til innhold

Staten tilbyr bøndene 410 millioner

Statens tilbud i jordbruksoppgjøret gir en forventet inntektsvekst på 2,25 prosent eller 9 100 kroner per årsverk. Det betyr at gapet mellom jordbruket og andre grupper ikke reduseres.

Bondelagene henviste til Stortingets nylige vedtak når de la fram sitt krav til årets jordbruksoppgjør. Statens tilbud viser at det er ulike måter å tolke flertallet i Stortinget. Det er utfordrende å omsette politiske vedtak til praktisk politikk.

Jobber mot sin egen vilje

Nå er det en politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet som er uenig med Stortingets flertall som skal komme med tilbud til bøndene. Det er ikke rart det da blir sprik i hvordan man ønsker å tolke signalene fra Stortinget.

Det er heller ikke unormalt at det er stort sprik mellom krav og tilbud i jordbruksoppgjøret. Slik er ikke årets forskjell så mye annerledes enn vanlig når det gjelder kroner. Også Statens argumentasjoner er ikke så mye annerledes enn det vi er vant til.

Ber jordbruket være fornøyd med veksten

I følge statens tilbud vil den enkelte bonde få en økning på 2,25 prosent. Andre grupper i samfunnet kan forvente en økning i år på 3,1 prosent. Stortinget har imidlertid vedtatt at inntektsgapet skal tettes. Dermed vil statens forslag ikke bidra til å oppfylle det målet.

Statens forhandlingsleder, Leif Forsell, hadde et par ganger under framleggelsen behov for å understreke at økningen i denne regjeringens periode (2014 til 2018) i alt vil være på over 20 prosent.

– Statens tilbud er godt, men også meget innholdsrikt. Staten har i tilbudet lagt stor vekt på å følge Stortingets vedtak. Vi følger Stortingets prioriteringer i større grad enn jordbrukets krav, sa departementsråd Leif Forsell.

Mer til investeringer

Et av punktene hvor staten går lenger enn jordbruket er på investeringsmidler. Tilskuddsrammen økes med 55 millioner kroner, noe som er 5 millioner mer enn jordbrukets krav. Jordbruket foreslo større andel tilskudd til de små og mellomstore brukene. Staten fastholder i sitt tilbud dagens praksis.

Siden 2006 har det vært mulig for Innovasjon Norge å gi risikolån. Målgruppen har spesielt vært utkantområder med lav panteverdi. Dette har vært lite benyttet fordi pengene fører til reduksjon av tilskuddsbevilgningen. Nå åpner staten for at ordningen kan revurderes og «at det for 2018 kan gis 100 millioner kroner i risikolån innenfor ordningen».

Åpner for ny vurdering av kvoteregioner

Når det gjelder kvoteregioner for melk foreslår staten å slå sammen, Hordaland og Sogn og Fjordane, Østfold og Vestfold, Agderfylkene og Trøndelagsfylkene for på den måten å få 14 regioner. Samtidig ønsker de å utrede et alternativ som følger kommunegrenser.

Staten mener også at Totalkalkylen for jordbruket ikke er et godt hjelpemiddel for å beskrive inntektsutviklingen på det enkelte bruk. Det kan bli mye diskusjon rundt hvordan man på en bedre måte kan gi en realistisk beskrivelse.