Hopp direkte til innhold

Robotbønder øker overskuddet

Bønder med melkerobot gjør det stadig bedre og har økt timelønnen med 60 prosent på to år. Men fortsatt tjener andre melkeprodusenter mer per time.

Fortsatt øker antall bruk med melkerobot kraftig. Investering gir høyere kapitalkostnader, men mange verdsetter større frihet i arbeidshverdagen og lavere arbeidsinnsats per årsku. Vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk har i 2015 økt betydelig på bruk med melkerobot.

Flere årsaker til inntektsvekst

Tallene fra NIBIOs driftsgranskinger forteller om en god økonomisk økning. Vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk økte med hele kr 132 800 per bruk med robot. Dette viser tall for 2015 som sammenlignes med 2014.

Hele økningen kan ikke tilskrives robot alene. Det har vært inntektsvekst både på melk og kjøtt, samtidig som tilskuddsprofilen er noe endret. I riktig retning teller også moderat kostnadsvekst og lavere rentenivå.

Høy inntekt og høy kapitalkostnad

Fra 2014 har robotbrukene i driftsgranskingene økt volumet, særlig av melk. Det produseres 7 prosent mer melk uten at grovforarealet har økt. Ytelse i kilo melk per årsku har økt fra 7 900 til 8 200 kilo. Volumøkning sammen med økte tilskudd førte til en brutto inntektsøkning på kr 273 200.

Kapitalkostnadene er naturlig nok mer dominerende på robotbrukene. Innsatt kapital er drøyt 8 millioner korner i snitt. For melkeprodusenter uten robot, men med samme størrelse på besetningen, ligger innsatt kapital 1,8 millioner lavere. Dette har betydelig påvirkning på resultatet.

Forskjell i tidsbruk med og uten robot blir større

– Arbeidsinnsatsen per årsku har fortsatt å gå ned i 2015. Nedgangen er på 5 prosent i forhold til 2014. Arbeidsforbruket per årsku avtar med økende besetningsstørrelse opp til 50–55 årskyr. Deretter stiger arbeidsforbruket litt per årsku for større besetninger. Det har vært samme tendensen for alle tre årene, skriver seniorrådgiver Jostein Vasseljen i NIBIO.

Forskjellen mellom bruk med og uten robot var 5 prosent i 2013. Denne forskjellen økte til 9 prosent i 16 prosent i 2015. Tallene viser at det har blitt en betydelig forskjell og bekrefter at det er mulig å spare arbeidsforbruk ved overgang til melkerobot.

Fortsatt best resultat uten robot

Konklusjonen er et det er en veldig positiv utvikling for robotfjøsene i driftsgranskingene, men vederlag per årsverk ligger fortsatt 10 prosent høyere for brukene med annet melkesystem. Lønnsevne er henholdsvis kr 196 og kr 207 per time.

Mens resultat før avskrivninger helt likt mellom disse to brukertypene, taper robotfjøsene på høyere rentekostnader og avskrivninger. I alt utgjør denne differansen kr 155 300 eller 34 prosent mer for robotbrukene.

Kilde: Nibio.no