Hopp direkte til innhold

Melkebonden på Nesodden

På idylliske Fagerstrand, sørvestlig plassert på halvøya Nesodden like utenfor Oslo, har vi besøkt Camilla og Håkon Galby. De har valgt gården som arbeidsplass.

Håkon er andre generasjon bonde på gården, og ekteparet, med døtrene Marthe, Vilde og Hedda, driver 950 mål mark. I fjøset står 140 kyr, der 40 av dem produserer melk til en melkekvote på 330.000 tonn.

I hovedstadsnære Nesodden kommune er de de eneste melkebøndene, i et lokalmiljø som for øvrig er kjent for å huse mange billedkunstnere, skuespillere og akademikere.

I dag skal to av Landkreditts utsendte medarbeidere med egne øyne få et lite innblikk i hverdagen til en av landets vel 8.000 melkebønder.

Gården som arbeidsplass 

På kjøkkenet i hovedhuset på gården serverer Camilla kaffe, mens Håkon forteller.

- Vi, det vil si kona og jeg, tok over gården fra mine foreldre i 1992. Frem til 2006 drev vi med gris, korn og tømmer. Men da så vi at vi måtte gjøre endringer.

For ekteparet hadde et ønske om at begge skulle ha gården som arbeidsplass. De så dermed at en omstilling av driften kunne realiseres ved å gå over til melkeproduksjon.

En ny kurs ble lagt, og de investerte over fem millioner kroner i melkekvote, nytt løsdriftsfjøs og besetning. Med en kvote på 120.000 tonn var de i gang.

- Det var jo en røff start. Og det var mange banker som ikke var interessert. Men så kom Landkreditt inn i bildet. Dermed kunne byggingen sette i gang.

- Det var bare å kjøre på, og med mye egeninnsats greide vi å holde budsjettet.

Helt problemfritt var det ikke, innrømmer de.

- Vel, det kunne jo i det minste ha vært interessant å ha hatt erfaring med mindre byggeprosjekter fra tidligere, kanskje bygging av en garasje, ler Håkon.

Er det mye som er forandret siden den gang?

- Det er uten tvil maskinparken. Dagens utstyr har betydelig mer kapasitet, og gjør oss mer effektive.

- Samtidig har vi 100 jorder vi skal rekke over. Vi løper jo fortere og fortere, og skal rekke stadig mer. Kravene til produktivitetsveksten gjør hverdagen utfordrende.

Han synes også at det er litt skremmende at alt skal bli så stort.

- Alt er basert på den produksjonen man har, og det får store konsekvenser dersom noe skjer som gjør at inntektene fra drifta uteblir, det være seg som følge av endrede rammebetingelser, vær eller andre faktorer.

Melkeroboten gir fleksibilitet

For fire år siden gjorde de den foreløpig siste store enkeltinvesteringen, melkerobot. Den har bidratt til å endre driften betydelig. I dag er produksjonskvoten på 330.000 tonn.

Camilla legger ikke skjul på at hun var skeptisk til å gjøre en så tung investering. I dag er de veldig fornøyde.

Fra at de tidligere var avhengig av å være i fjøset til faste tider hver dag, går melkingen nå i praksis av seg selv.

- Den store fordelen med melkerobot er at selv om man jobber like mye, blir man mer fleksibel. En betydelig gevinst er at man slipper å ta melkingen til faste tider, sier han.

Melkeroboten leverer også melk av svært jevn og god kvalitet, og Camilla og Håkon har nå levert elitemelk sammenhengende i over 10 år.

Camilla legger til at hun ikke ville ha vært tiden årene uten melkerobot foruten.

- Med det mener jeg å komme i nærhet med dyrene, å ta på dem og vaske dem. Jeg vet ikke hvordan det ville ha vært dersom vi skulle ha gått rett på melkerobot.

Styre hverdagen selv

Vi spør Camilla. Hva er det beste med å være bonde?

- Å kunne styre hverdagen selv, og å produsere varer folk trenger. Det å se at det spirer og gror er veldig tilfredsstillende. Det positive er at folk vil ha norsk mat. Samtidig vet man jo aldri hva dagen bringer. I dag fikk vi en kalv klokken 05, og i tillegg har vi en ku som trolig må nødslaktes.

Håkon nikker enig, og legger til:

- Det mest utfordrende med å være bonde, det er været. I lærebøkene står det jo ikke et eneste sted om dårlig vær. Været er det eneste vi ikke får gjort noe med.

Deltar i Hallingspretten

8. april reiser Håkon til fjells sammen med kona. Han er påmeldt til å gå skirennet Hallingspretten, som Landkreditt Bank er sponsor for på andre året. Han skal gå for Norgeslaget, som ledes av programleder Geir Schau i Radio Norge.

Laget består ikke nødvendigvis av de raskeste skiløperne, men de 10 deltagerne representerer først og fremst et snitt av Norges befolkning. Håkon representerer bonden.

Han er komfortabel med treningsgrunnlaget, og skryter av å ha deltatt i Follomesterskapet i trillebårkjøring, som gikk fra Nesodden til Drøbak. Og han påstår at skiene har stått ferdig pakka siden han gikk Birken for 18 år siden.

Håkon har foreslått å danne baktroppen for å jage laget gjennom resten av løypa.

Til Hallingspretten reiser de to sammen.

- Vi bor sammen og jobber sammen. Alt vi gjør, gjør vi sammen, derfor gleder vi oss til denne turen, smiler de begge to.