Hopp direkte til innhold

2017 innledes med forsiktig optimisme

Forvalterne i Landkreditt Forvaltning går inn i det nye året med positiv undertone.

Med fasiten i hånd vet vi at 2016 ble et rimelig godt år i verdipapirmarkedene.

Året startet imidlertid på verst mulig måte, og nyttårsrakettene hadde så vidt truffet bakken før veldig mange investorer bestemte seg for å selge veldig mange aksjer. Bakteppet var fallende oljepris og uro over veksten i Kina.

Et kraftig børsfall i de kinesiske markedene i begynnelsen av januar ble innledningen på en solid korreksjon verden over. I løpet januar falt både norske og globale aksjer nesten 10 prosent. Børsfallet fortsatte litt utover i februar, før markedene igjen vendte nesen oppover.

Prisen på referanseoljen Brent var da så lavt nede som 28 dollar per fat. Siden har hverken børsene eller oljeprisen sett seg tilbake.

Nye børsrekorder 

I løpet av høsten ble det satt nye børsrekorder i flere markeder, blant annet for den toneangivende S&P 500-indeksen i USA, og for Hovedindeksen på Oslo Børs.

- Dette skjedde til tross for at markedet har underveis blitt utsatt for både negative og nokså uventede hendelser som Storbritannias folkeavstemning som viste flertall for utmelding av EU, og ikke minst valget av Donald Trump som USA’s neste president, sier administrerende direktør Per-Erling Mikkelsen i Landkreditt Forvaltning.

Hovedindeksen på Oslo Børs endte året med en solid oppgang 12,1. Globale aksjemarkeder ved Morgan Stanleys Verdensindeks (alle land) målt i norske kroner endte året opp 4,9 prosent. I motsetning til i de foregående årene har den norske kronen styrket seg noe mot dollar og euro i 2016. Kronestyrkelsen har derved bidratt til å redusere avkastningen.

Blandet bilde internasjonalt 

Aksje-markedene i USA, Europa og Japan leverte i 2016 henholdsvis 12,0 prosent, 2,5 prosent og 0,4 prosent positiv verdiutvikling, uttrykt i lokal valuta. Børsen i Hong Kong målt ved Hang Seng-indeksen steg 0,4 prosent i lokal valuta.

Oljeprisen har hatt en meget positiv utvikling gjennom 2016. Nordsjøolje steg hele 45 prosent, fra 38 dollar til 55 dollar pr fat. Både tilbudssidekutt i og utenfor OPEC og signaler om noe sterkere etterspørselsvekst har bidratt til oppgangen. 

Rentene på vei opp 

Lange statsrenter fortsatte å falle gjennom hele første halvår. Deretter snudde renten oppover på bakgrunn av noe bedrede vekstutsikter, økte inflasjonsforventninger og økt risikopremie.

Råvareprisene, særlig industrimetaller og olje, steg på økte vekstforventninger og lavere tilbud av olje. 10-års amerikanske statspapirer steg i løpet av andre halvår med 1 prosentpoeng, fra 1,4 prosent til 2,4 prosent. Tilsvarende steg den norske 10-åringen fra 0,9 prosent til 1,8 prosent. For de som er eier disse statspapirene innebærer dette et saftig kurstap.

I kredittsegmentet startet året veldig negativt, helt i tråd med utviklingen i aksjemarkedene. Særlig innenfor energisektoren falt bunnen ut av markedet. Kanskje ikke så rart med en oljepris som i februar lå et stykke nede på 20-tallet. Den pågående krisen innenfor oljeservice-sektoren eskalerte, og stadig nye selskaper måtte gjennom en eller flere runder med restruktureringer.

I kredittmarkedet generelt snudde imidlertid trenden sammen med oljeprisen og børsene i midten av februar. Internasjonale high yield-indekser har deretter satt solide nye rekorder, og det norske markedet har fulgt opp.

Hva med 2017?

Teamet i Landkreditt Forvaltning forventer at en forsiktig normalisering av pengepolitikken vil fortsette i 2017.

- Ved inngangen til 2017 fører verdens ledende sentralbanker fortsatt en kamp mot økonomisk stagnasjon og deflasjon, både i Japan og i Europa – og til dels også i USA. Den amerikanske økonomien har imidlertid vist klare tegn til bedring gjennom 2016. Solide doser med finans- og pengepolitiske virkemidler helt siden finanskrisen i 2008, ser endelig ut til å begynne å virke, påpeker Mikkelsen.  

De siste årene har arbeidsledigheten i USA blitt mer enn halvert til 4,6 prosent. Det tilsier tilnærmet full sysselsetting. Veksten i bruttonasjonalproduktet for tredje kvartal 2016 ble på solide 3,5 prosent og kjerneinflasjonen endte på 2,1 prosent i november. Den amerikanske sentralbanken Federal Reserve valgte derfor å heve renten med nye 0,25 prosentpoeng på sitt rentemøte i desember. Samtidig ble estimatet for den fremtidige rentebanen for 2017 satt noe opp. Det ligger nå an til tre renteøkninger hver på 0,25 prosentenheter i løpet av 2017.


OPTIMISTISKE TIL 2017: Investeringsdirektør Sigurd Klev sammen med renteforvalter Per Bjarne Kvande og administrerende direktør Per-Erling Mikkelsen.

Europa henger etter

Den økonomiske situasjonen i andre viktige regioner som Eurosonen og Japan, henger imidlertid fortsatt etter. Det ventes at det vil ta lang tid før sentralbankene i Europa og Japan vil annonsere noen renteøkninger. Samtidig virker det som om ytterligere økt pengetrykking nå er stilt i bero. 

Den europeiske sentralbanken ECB besluttet ved siste rentemøte å redusere sine kjøp av obligasjoner med 25 prosent til 60 milliarder euro pr måned. I Japan valgte Bank of Japan å holde seg i ro.

Rentebunnen passert

Fra Norges Bank sin side valgte man på siste rentemøte også å holde renten på samme nivå. Sentralbankens innskuddsrente (foliorenten) ble liggende på 0,5 prosent.

Renten i det norske pengemarkedet, målt ved 3-måneders NIBOR, har i løpet av siste halvdel av 2016 steget en del, og ligger nå på 1,2 prosent. I løpet av høsten annonserte  flere norske banker de første renteøkningene på sine utlån til bedrifter og husholdninger.

Det er grunn til å tro at vi passerte rentebunnen i denne rentesykelen omtrent midtveis i 2016. Vi forventer at en sakte, gradvis normalisering av rentene vil fortsette i 2017.

Vi forventer gode markeder for risikoaktiva også i 2017

En slik gradvis normalisering av rentene vil være positivt for verdipapirmarkedene, så lenge renteøkningene skjer på bakgrunn av en mer selvbærende global økonomisk vekst.

Sentralbankene vil imidlertid fortsatt stimulere økonomiene med en ekspansiv pengepolitikk – lave renter og tilførsel av likviditet til markedene – også i 2017. Rentene vil forbli meget lave sett i et historisk perspektiv. 

Kommer veksten i verdensøkonomien litt opp fra dagens nivåer, vil det understøtte aksjemarkedene ved at selskapsresultatene igjen begynner å vokse. Verdsettelsen av selskapene kan i et historisk perspektiv virke noe strukket i enkelte markeder. Men det er neppe grunn til å uroe seg over dette så lenge selskapsinntjeningen vokser og pengepolitikken fortsatt er ekspansiv. Vi tror derfor på meravkastning for aksjer og kreditt i forhold til risikofrie plasseringer også i 2017.