Hopp direkte til innhold

Korn + svin var vinneren i 2016

Analysen av bondens inntekt i 2016 viser en økning på seks tusen kroner til  332.800 kroner i snitt per årsverk. Fortsatt er investeringsnivået høyt, og de store brukene investerer mest.

Analysen av bondens inntekt i 2016 viser en økning på kr 6.000 til kr 332.800 i snitt per årsverk. Fortsatt er investeringsnivået høyt og de store brukene investerer mest.

Interessert i landbruk?

Hver uke legger vi ut rykende ferske landbruksartikler i bloggen vår.

Følg bloggen vår her

NIBIO har lagt fram resultatet av driftsgranskingene på nærmere tusen bruk. Tallene er basert på regnskap for 2016. Mens gjennomsnittsinntekten i jordbruket økte med to prosent, fikk bonden som kombinerer korn og svin en inntektsøkning på 15 prosent til kr 511.100 per årsverk.

- Etter to svært gode år med stor auke både i 2014 og 2015, er det positivt å kunne vise til ein viss auke i inntektene også i 2016, forteller seniorrådgiver og driftsgranskar Torbjørn Haukås i NIBIO til instituttets hjemmesider.

Melk og svin fram, korn og sau tilbake

I store trekk var det melk og svin som hadde størst framgang. God markedssituasjon for grisen ga bra avsetning kombinert med gode priser. I tillegg registreres en volumøkning. For sauen slo markedssituasjonen negativt ut.

– Den gjennomsnittlege kornbonden fekk ein inntektsnedgang på 29 prosent i 2016 samanlikna med 2015. Da bør det samstundes seiast at både 2014 og 2015 var svært gode kornår. Til sjuande og sist er det jo vêr og vind som avgjer mykje av avlingsnivået, sier Haukås.

Jærbuen med høyest inntekt

Bøndene på Jæren oppnådde høyest jordbruksinntekt i landet, med åtte prosent økning i 2016 og en gjennomsnittsinntekt på kroner 400.200.

- Jærbøndene er store på mjølk og svin, to produksjonar som begge utvikla seg positivt i 2016. Det forklarer mykje av framgangen, sier Haukås.

Noe mer utjevning på størrelse

Driftsgranskingene fra 2015 viste at de største brukene hadde klart størst framgang. Da var det de tunge jordbruksområdene som Jæren og flatbygdene på Østlandet som fikk den største økonomiske veksten, mens utviklingen på Vestlandet stod helt stille.