Hopp direkte til innhold

Ikke flertall for jordbruksmeldingen

Regjeringen fikk ikke gjennomslag for jordbruksmeldingen i Stortinget. Dermed blir det bare mindre justeringer og ingen ny landbrukspolitikk. Les om uenigheten her.

Det er typisk for dagens politisk situasjon og uenighet at landbruks- og matministeren konkluderer med at regjeringen får flertall for viktige forslag i jordbruksmeldingen, mens Norges Bondelag skriver at flertallet i Stortinget går i mot de fleste av regjeringens forslag.

Flertallet ber regjeringen utrede fondsordning

Regjeringen hadde i sin plattform et mål om å utrede en fondsordning for bønder. Dette har de ikke gjort i sine snart fire år i regjering. Nå ber næringskomiteen regjeringen legge frem en ordning med investeringsfond for klimatiltak.

Under behandlingen av meldingen ble behovet for en investeringspakke drøftet. Fokus skulle være små og mellomstore bruk. Dette fikk ikke flertall, men komiteens flertall med blant annet KrF viser til at det er et spesielt behov for investeringsvirkemidler til fornying av melkefjøs med 15 til 30 kyr.

Kompromiss for antall melkeregioner

Regjeringen foreslo å redusere antall regioner for omsetning av melkekvoter fra 18 til 10. Her satt Krf og Venstre ned foten. Kompromisset endte på 14 regioner, noe Bondelaget er misfornøyd med.

Regjeringen foreslo å avvikle flere viktige velferdsordninger som avløsertilskudd ved ferie og fritid samt tidligpensjon. Begge disse forslagene har fått flertallet mot seg i komiteen.

- Velferdsordningene er viktige for å sikre rekrutering til yrket. Det er veldig positivt at flertallet støtter KrFs syn i denne saken og at ordningene vil bli videreført, sier Line Henriette Hjemdal i KrF til partiets hjemmesider.

Dette er skrytelisten til Jon Georg Dale

Her er punktene som Dale er fornøyd med at han fikk flertall for:

  • Hovedformålet skal være økt matproduksjon
  • Reduksjon i antall produksjonsregioner for melk
  • Endringer i markedsordningene for svin og markedsretting av geitemjølkproduksjon
  • Fjerning av det tallfestaéde målet for økologisk produksjon og forbruk
  • Inntektsmålet skal kunne veies mot andre hensyn
  • Endringer i finansieringen av opplysningskontora frigjør rundt 100 millioner kroner i jordbruket gjennom redusert omsetningsavgift for bøndene
  • Styrking av utmarksbeite
  • Forenkling av virkemiddelstrukturen skal videreføres
  • Det skal legges tydeligere føringer for investeringsvirkemidlene i de årlige jordbruksoppgjørene.
  • Jordbrukspolitikken skal gradvis legges om i en mer miljø- og klimavennlig retning uten økning i subsidier