Hopp direkte til innhold

Hva er det med sauebonden?

Satsingen på sauenæringen har ført til overproduksjon og dermed dårligere priser. Flere klager høres, men få sauebønder slutter.

Alle var enige om at noe måtte gjøres da sauenæringen fikk et løft to-tre år tilbake i tid. I Norge er det ulogisk at vi skal ha underdekning på norsk sauekjøtt. Derfor ble det satset både på investeringsmidler, økt produksjonstilskudd og økt pris.

Rask respons på virkemidlene

I en analyse fra Tveit Regnskap tegnes en tydelig konsekvens av de siste års satsing i sauenæringen. En betydelig produksjonsøkning førte til en produksjon som er større enn hva det norske markedet etterspør.

– Resultatet vart store reguleringslager med sauekjøt, og press på oppgjerspris og økonomi hjå bonden. DB pr. sau med tilskot, gjekk ned med over 200 kroner per sau, skriver Andreas Lundegard i en pressemelding fra Tveit Regnskap på Haugalandet.

Store variasjoner mellom sauebøndene

Regnskapskontoret har analysert nærmere 340 sauebruk blant sine kunder på Sør-Vestlandet. I snitt gikk dekningsbidrag uten tilskudd ned fra 767 kroner per vinterfôra sau til 756 kroner fra 2015 til 2016. Men inkludert tilskudd gikk resultatet ned fra 2.423 kroner per vinterfôra sau til 2.208 kroner.

De 30 prosent beste besetningene hadde et resultat før tilskudd som var dobbelt så høyt som gjennomsnittet. Den beste hadde nær fire ganger høyere dekningsbidrag enn snittet. Denne produsenten hadde bedre resultat før tilskudd enn gjennomsnittsbonden hadde etter tilskudd.

Men hvorfor slutter ikke de som tjener lite?

I en spørreundersøkelse for NIBIO spurte forsker Ola Flaten norske sauebønder om deres framtid i næringa. Mens tre fjerdedeler ville fortsette med sau, svarte en fjerdedel at de hadde planer om å slutte innen 10 år. I følge studien påvirker ikke lønnsomheten i saueholdet framtidsplanene.

– Vi sammenlignet grupperingen av bønder som ville fortsette, med de som ville slutte. Når vi så på hvordan faktorene samlet sett påvirket framtidsplanene, viste det seg at de som ville fortsette med sau vurderte det lokale fagmiljøet som bedre.

I følge NIBIO var dette den eneste statistiske forskjellen forskerne fant mellom de to gruppene. Andre faktorer som ble sett på var lokalisering, inntekt utafor bruket, økonomisk resultat i jordbruket og mål med gårdsdrifta.