Hopp direkte til innhold

Fokuset på heltidsbonden

Skal vi fokusere på heltidsbonden? Et viktigere fokus må være å spørre om det er lønnsomt å produsere mat eller ikke. Likevel kan det være fristende å se nærmere på begrepet.

Etter fire år med blå-blå regjering kan vi slå fast at norsk landbruk ikke er lagt ned slik en del spådde. Antall heltidsbønder har økt med 89 stykker. Positive tall skal man ikke blåse av selv om de er små. Men gir et slikt fokus et rett bilde av situasjonen i landbruket nå?

Hva er en heltidsbonde?

Det første som slår meg er bruken av statistikk for å beskrive hva som er en heltidsbonde. Her brukes skattestatistikk, det vil si det som er definert som jordbruksinntekt. Det ser ut til at en allmenn oppfatning er at når du har mer enn 90 prosent av inntekten din som jordbruksinntekt, da er du heltidsbonde.

Interessert i landbruk?

Hver uke legger vi ut rykende ferske landbruksartikler i bloggen vår.

Følg bloggen vår her

Problemet er at skattereglene gjør at mye av det vi normalt tenker på som inntektsgivende aktivitet for en bonde, faller utenom. Hvis det drives snøbrøyting eller rundballepressing i større omfang, vil det regnes som annen næringsinntekt. Videre vil foredling av egne produkter for eksempel på eget ysteri ikke inngå.

Flere anser seg som heltidsbønder

Statistikken som har blitt presentert viser at i underkant av fem tusen bønder faller innenfor definisjonen av heltidsbonde. Fra 2013 til 2015, som er de nyeste skattetallene som er tilgjengelige, økte antall heltidsbønder med 79 fra 4.648 i 2013. Det utgjør omtrent 12 prosent.
Andelen som anser at de har hele sitt virke på gården, er mye høyere. I en levekårsundersøkelse i 2002 oppgir 39 prosent av bøndene at de er heltidsbønder. Syv år senere sier 34 prosent av nye bønder til Landbrukets Utredningskontor at de ikke har arbeid utenom gården. Disse tallene skulle tilsi at vi har rundt 13.000 heltidsbønder.

Areal over 300 dekar og gjeld over 4 millioner

Går vi inn statistikken fra SSB som er grunnlaget for tallene som nå er presentert, viser det seg at det er ikke areal alene som er avgjørende for å være heltidsbonde. Myten om at bare er storbønder som kan leve av gården sin, må avlives. Bare hver fjerde bonde med areal over 300 dekar har 90 prosent eller mer av inntekten sin fra jordbruket. Dette utgjør omtrent 2 500 bønder.

Videre kan en annen vinkling være å se på gjeldsbelastning. I 1999 var det bare 400 bønder i Norge som hadde mer enn 4 millioner i gjeld, noe som tilsvarer 5,5 millioner nå. Statistikken holder fortsatt på den nominelle grensen på 4 millioner. Nå har 5.572 bønder passert denne grensen, noe som tilsvarer 14 prosent av bøndene.

Økning i gjeld og nedgang i renter

På dette punktet kan dagens regjering vise til en kraftig økning. På de to første årene etter regjeringsskiftet, har det blitt 805 flere bønder med gjeld over 4 millioner. Nær halvparten av disse driver med storfe i en eller annen form. Men den mest markerte økningen er blant sauebønder hvor det er 104 nye bønder med mer enn 4 millioner i gjeld.

Gjeldsøkning for gjennomsnittsbonden på de to årene 2013 til 2015 har vært på nær to hundre tusen kroner slik at den nå er nær 2 millioner kroner i gjeld. Samtidig har renteutgiftene gått ned 7 prosent.

Bondens avgjørelser på tross av politikere

Problemet for politikere som ønsker å bruke statistikk til sin fordel i en valgkamp, er at tallene viser hvor begrenset politikernes påvirkningskraft er. Selvfølgelig tar en bonde sin avgjørelser med et mye lenger perspektiv enn det en politiker gjør.

Som tallene viser har også renten hatt en betydning i perioden i tillegg til været, avling, markedsmuligheter med mer. Så når en bonde havner i gruppen "heltidsbonde" er det nok mye mer et personlig valg basert på livsstil, interesse og kompetanse, en basert på politiske løfter.