Hopp direkte til innhold

Flere roboter i Norge, færre hos naboene

Når fjøsene blir større, velger flere danske og svenske bønder å droppe melkeroboten. Men i Norge, Island og Finland øker antallet.

Årsaken til at det blir færre melkeroboter i våre to naboland, er at størrelsen på besetningene øker. Det betyr at de har fast ansatte i fjøset og at arbeidskapasitet kan utnyttes bedre ved andre melkesystemer. Det gir også større fleksibilitet ved både økning og reduksjon i antall dyr.

Øker i Norge, Island og Finland

Tall fra Nordiske Meieriorganisasjoners Samarbeidsutvalg for Melkekvalitetsarbeid viser at antall bruk med robot øker i Norge, Island og Finland. I Danmark og Sverige er det nedgang.

Interessert i landbruk?

Hver uke legger vi ut rykende ferske landbruksartikler i bloggen vår.

Følg bloggen vår her

Antall bruk med robot i Danmark er redusert fra 2011. Noe av årsaken er også nedleggelse og konkurs. I Sverige har det vært nedgang i antall bruk med robot siden 2014.

Strukturen bestemmer antallet

Strukturen på gårdsbruk i Norge, Island og Finland skiller seg fra de andre nordiske landene ved at det er større andel virksomheter basert på en enkelt persons arbeidsinnsats.

– Med den størrelsen kan du ikke spare inn en medarbeider. Skal du likevel ha folk ansatt, gir det mer mening å ha bemannet melking, sier Snorri Sigurdsson, avdelingsleder i Seges til fagbladet Kvæg.

Vi nærmer oss halvparten med robot

Norge og Island ligger prosentvis på topp i statistikken for melkeroboter. Rundt 40 prosent av kuene melkes med robot, mens 42 prosent av melkemengden på Island melkes via robot, er andelen nær 45 prosent i Norge.

Tilsvarende er det kun hver fjerde ku og hver fjerde melkeliter som kommer via melkerobot i Danmark. Til gjengjeld er det i snitt 2,9 roboter per bruk. Norge har 1,1 robot per bruk, noe som er det laveste i Norden.