Hopp direkte til innhold

Det finnes en irrasjonell pris

Prisfastsetting av jord skal følge et avkastningsprinsipp som kan avvike fra markedsverdi. Differansen kan forklares som et irrasjonelt pristillegg.

Fra 1. juli i år er det fri prisfastsettelse på skog. Det betyr at det nå er markedet som bestemmer prisen. Tanken om en politisk regulert pris er forlatt. Hva er det da som styrer den prisen noen er villig til å betale?

Interessert i landbruk?

Hver uke legger vi ut rykende ferske landbruksartikler i bloggen vår.

Følg bloggen vår her

Tanker fra en landbruksøkonom

I en artikkel i Nationen 2. oktober blir jeg sitert på at en pris langt over avkastningsverdien innebærer et irrasjonelt pristillegg. Min påstand er at markedsverdien da styres av andre faktorer en ren økonomisk avkastning.

En slik tankegang ser ut til å være vanskelig å svelge for Finansavisen, som betegner meg som en «såkalt landbruksøkonom». I den ideologiske verden hvor Finansavisen baserer sin tenkning, er det markedet som har rett. Min påstand passer derfor dårlig inn i deres oppfatning av et marked.

Å eie skog dreier seg ikke bare om økonomi

For meg er fjerning av politisk priskontroll på rene skogeiendommer relativt uproblematisk. Men vi må innse at med et så lite marked vi har for omsetning av skog i Norge, vil det være andre mål enn bare økonomiske som styrer prisen.

Betydningen av å eie en del av moder Norge ligger nok dypt i mange. I tillegg er det for personer i visse kretser betydningsfullt å kunne fortelle sin omgangskrets at man eier en skogeiendom. Det skaper i noen sammenhenger en status som ikke dreier seg om økonomi. I tillegg kan ikke betydningen av å invitere venner eller forretningsforbindelser på jakt og fiske, alltid måles i kroner og øre.

Irrasjonell pris på amerikansk landbruksjord

Tanken om irrasjonelle pristillegg er jeg ikke alene om. Marvin J. Painter (Ph.D) ved Edwards School of Business ved University of Saskatchewan i Canada har gjennomført en studie av pris på jord i fem amerikanske og fem kanadiske provinser.

Marvin ville undersøke om den økningen man så i jordpris var et uttrykk for «irrasjonell begeistring». Ved beregning av den rasjonelle delen av prisen legger han til grunn årlig avkastning ved utnyttelse av jorda til landbruksproduksjon og tar også med forventet prisstigning i produksjonen.

Overprisen på 12 til 31 prosent

Resultatet av studien hans viste at overprisingen kunne variere fra 12 til 31 prosent i de statene og provinsene han undersøkte (2013). Hans studie viser at markedet er villig til å betale mer enn avkastningen og forventningen om prisstigning skulle tilsi. Årsaken kan være flere, blant annet en mer optimistisk tro på utvikling i rentenivå og lønnsomhet i produksjonen.

Min konklusjon er at «såkalte økonomer», som for eksempel de som investerer i skog, også har følelser. Tro det eller ei. Det er en del av forklaringen på at markedsverdien på skog kan avvike fra avkastningsverdien.