Hopp direkte til innhold

Det blir flere storbønder

I den politiske kampen om landbruket hevdes det både at det går bedre og dårligere. Strukturendringen fortsetter, men det er vanskelig ut fra statistikken å si at det er noen dramatiske endringer.

Ny statistikk foreligger for landbruket. Det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som har sammenstilt tallene, blant annet fra søknad om produksjonstilskudd. Det betyr at det er situasjonen per 31. juli 2016 som legges til grunn.

Størst nedgang blant ansvarlige selskap

Det er nå 41 000 foretak som driver jordbruksproduksjon. 95 prosent av disse er enkeltpersonforetak. Skal vi regne i prosent var nedgangen siste året på 2,3 prosent, mens det for siste ti årsperiode i snitt var en årlig nedgang på 2,1 prosent. Nedgangen har de siste årene ligget på cirka tusen enheter i året, med unntak av overgangen 2013 til 2104 hvor nedgangen var kun 700 foretak.

Mange av de cirka 1 500 ansvarlige selskapene er samdrifter. Det er nok også forklaringen på at antallet har gått kraftig ned de siste årene. Samdrifter med passive deltakere går i mange tilfeller over til enkeltpersonforetak med kvoteleie fra tidligere samdriftsdeltakere. Siste året forsvant 10 prosent av disse selskapene. I 2009 var det ett tusen flere ansvarlige selskap i landbruket.

Antall aksjeselskap har holdt seg relativt stabilt rundt 500 fra 2008. De to siste årene har antallet økt til 550. I fjor høst foreslo regjeringen at også slike selskap skulle få jordbruksfradrag. Som kjent er Bondelaget i mot en slik ordning og forslaget ble nedstemt i Stortinget. Det ville nok vært noen flere bønder som hadde organisert virksomheten som AS hvis de hadde fått jordbruksfradrag.

De store blir større og flere

På 10 år har andelen store bruk, det vil si over 500 dekar doblet seg. Nå driver mer enn hver tiende bonde et slikt bruk. Denne gruppen er den eneste størrelsesgruppen som øker i antall. Gruppen 300-500 dekar har holdt seg omtrent stabil, mens for størrelsene under er det nedgang i antall.

Fortsatt er hvert tredje bruk under 100 dekar. Slik var det også for ti år siden. Det er altså ikke de minste brukene det blir færrest av. Den største nedgangen finner vi i gruppen 100-300 dekar hvor snaut en tredel av brukene har forsvunnet på ti år. Litt forenklet kan vi si at de minste brukene har funnet sin måte å innrette seg på, mens de i mellomgruppen har i større grad tar valget mellom å utvide eller avvikle.

Hva er det med sauen?

Gjennom jordbruksavtalen har det i denne regjeringsperioden blitt rettet en del strukturelle tiltak mot sauenæringen. Dette har ført til økt optimisme og flere nybygg. Da er det litt mer overraskende at det ikke har slått mer ut på statistikken for besetningsstørrelse. Per i dag er det 65 sauer over ett år i snittbesetningen. For 6 år siden var det 62. Økningen har vært på 4-5 prosent. For flere andre dyregrupper er økningen i samme periode rundt 25 prosent.

Antall sau i landet er det samme i 2016 som i 2004. Riktignok har det i mellomtiden vært 10 prosent lavere. En skulle tro at det da skulle være mulig å få avsetning for produksjonsvolumet. Men årsaken til overproduksjon av sauekjøtt kan være en blanding av høyere avdrått i næringen og at folk spiser mindre sau.

SSB: Strukturen i jordbruket, 2016, førebelse tall