Hopp direkte til innhold

Bøndene vil ha 15.000 mer enn andre

Kravet fra bondelagene til årets jordbruksoppgjør er en prøve på om Stortingets ønske om utjevning av inntektsforskjeller kan realiseres. Ellers foreslås skattefradrag på gårdssparing for unge (GSU).

Bøndene har levert sitt krav til årets jordbruksoppgjør. Frimodigheten er nok større i år enn ellers fordi regjeringen gikk på et nederlag i Stortinget på jordbruksmeldingen. Et flertall forsterket ønsket om en utjevning mellom bønder og andre grupper i samfunnet. 

Utfordringen blir hvordan Stortingets vedtak skal konkretiseres i jordbruksoppgjøret. Allerede nå ser vi at staten hevder at økt stimulering gjennom priser i markedet og tilskudd kan føre til overproduksjon.

Krever 31 700 kroner per årsverk

Bondeorganisasjonene la fram et krav med en ramme på 1 450 millioner kroner. Av dette er 1 150 millioner økt støtte via budsjettet, mens 150 millioner skal nås gjennom økt målpris. Resterende er økt effekt av jordbruksfradraget og ledige midler.

Tar vi dette ned på bondenivå tilsvarer kravet en forventet vekst i resultat på 31 700 kroner per årsverk. I prosent er denne veksten mer enn ni prosent og er høy sammenlignet med andre grupper. I kroner anslås denne veksten å være 15 000 kroner mer enn det andre grupper får i år.

Bremser tilskudd til store bruk

Bondelagene har vært tydelige på at det nå er tid for å satse på de små og mellomstore brukene. Dette viser seg gjennom ulike forslag til endring av tilskudd. Stortingets flertall ba om å få etablert et drifsvansketilskudd knyttet til utfordringer med tanke på arealets utforming og skiftestørrelser. Målgruppen er særlig bruk på Sørlandet, Vestlandet og i Nord-Norge.

Ellers vil bondelagene innføre tilskuddstak for en rekke produksjoner: 100 kyr, 500 storfe, 250 melkegeiter, 500 sauer, 400 dekar grønsaker, 100 dekar frukt og 200 dekar bær. For korn ber
man om en økning i satsen med 50 kroner per dekar for de første 400 dekar.

Disse endringene vil av regjeringen oppleves som en reversering av det de har fått til ved prioritering av større bruk i sin regjeringstid. Det er imidlertid viktig å merke seg at bondelagenes forslag til innstramming fører oss til et nivå som er langt høyere enn det som var nivået før regjeringsskiftet.

Mer støtte til mindre fjøs

Også på investeringssiden ønsker bondelagene å styrke de små og mellomstore brukene. De støtter seg her til næringskomiteens uttalelse om behovet for fornyelse av fjøs med størrelse 15 til 30 kyr.

Det foreslås derfor at nyinvesteringer for mindre enn 30 kuplasser kan få dekket inntil 45 prosent av godkjent investering, mens taket for større fjøs settes til 33 prosent. Maksimalt tilskuddsbeløp for de minste fjøsene settes til 2,5 millioner kroner, mens satsen for andre er 2 millioner kroner.

Tidligpensjon til flere bønder

Bondelagene ønsker at flere skal kunne benytte seg av tidligpensjonsordningen for jordbrukere. Det viktigste forslaget her er å fjerne kravet om at inntekt fra landbruket de siste 5 årene må utgjøre minst to tredeler av brukerens samlede inntekter. En slik endring vil føre til at flere deltidsbønder kan få tidligpensjon.

Videre foreslås at årlig utbetalt pensjon økes med 10 000 kroner til 110 000 kroner for enbrukerpensjon og til 170 000 kroner hvis begge ektefeller mottar ytelsen (tobrukerpensjon). Satsene har stått uendret i flere år.

Nok en gang ber også bondelagene om at det etableres en spareordning med skattefradrag for bønder som skal kjøpe gård. Landkreditt Bank har allerede en ordning med gårdssparing for unge (GSU) og ønsker en mulighet for skattefradrag velkommen.

Landkreditt Bank: Gårdssparing for unge