Hopp direkte til innhold

Best resultat på økologiske bruk

Økologiske melkeprodusenter oppnår 5 prosent bedre resultat enn konvensjonelle, men de er totalt avhengig av tilskuddet til økomelk for å oppnå dette.

Økologiske melkeprodusenter oppnådde med en melkepris på kroner 5,01 per liter i gjennomsnitt 32 øre bedre melkepris enn de konvensjonelle. I 2015 var tilskuddet til økomelk 65 øre per liter. Dette framkommer av årsrapporten fra 2015 for Tine Mjølkonomi.

Økologene klarer ikke å ta ut potensialet

– Vi ser av grafen at de økologiske brukene ikke klarer å ta ut det fulle potensialet. Det kan vise seg at det er vanskeligere å ta ut mer tillegg i melkeprisen for økologiske bruk enn det er for konvensjonelle, skriver Tine om oppnådd melkepris.

Resultatmålet «Mjølk minus fôr» sier en del om lønnsomheten i produksjonen. Variasjonen over landet er liten og svinger 2-3 prosent over og under gjennomsnittet. Mest markert avvik i positiv retning har de økologiske produsentene som med et resultat på kroner 3,49 per liter ligger 5 prosent bedre enn snittet.

Produsenter med melkegrav kommer best ut

Produsentene med melkegrav kommer ut med det beste dekningsbidraget per liter før vi tar hensyn til tilskudd. Dekningsbidraget viser kroner 3,22 per liter, mens gjennomsnittet oppnådde kr 3,17 per liter. Brukene med melkerobot ligger likt med gjennomsnittet, mens brukene med rørmelkeanlegg ligger 3 øre lavere. 

I analysen inngår 1 053 melkebruk hvorav 47 prosent fortsatt er båsfjøs. Antallet bruk med rørmelking samsvarer omtrent med antall båsfjøs, det vil si at 49 prosent av brukene i analysen har rørmelkingsanlegg. Av de resterende har 17 prosent melkegrav, mens dobbelt så mange har melkerobot.

Store regionale forskjeller

Ser vi på resultatet per melkekuenhet (MKE), øker resultatet med distriktssone. Best ut kommer sone F og G (Namdalen, Nordland og mesteparten av Troms) med rundt kroner 19.000 per melkekuenhet. I sone A er driftsresultatet lavest med kroner 12.521 per melkekuenhet.
Ser vi derimot på dekningsbidrag uten tilskudd blir resultatene noe annerledes. I sone A er dekningsbidrag per liter kroner 3,37, mens det i sone G er kroner 3,05. Variasjonen fra topp til bunn er ikke på mer enn vel 10 prosent.

Men utnyttelsen av arealet er svært forskjellig fra sone A til sone G (Nordland og mesteparten av Troms). Mens en melkeprodusent i sone A oppnådde et dekningsbidrag per dekar på kroner 6.320 var resultatet i sone G kroner 2.341 per dekar.

Om Tine Mjøkonomi

TINE Mjølkonomi (tidligere EK) er en analyse av lønnsomheten på norske mjølkebruk, der regnskapsopplysninger kombineres med produksjonsdata fra Kukontrollen. Nøkkeltall viser utvikling og nivå med sammenlignbare enheter. Totalt inngår 1053 bruk i grunnlaget.