Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Utsetter renteheving

Verdens aksjemarkeder var gjenstand for brutale svingninger gjennom første kvartal 2016. Ved utgangen av mars lå verdensindeksen likevel til forveksling likt med årsskiftenivået. Nå venter markedene på kvartalsrapporteringen fra USA.

Etter seks ukers kontinuerlig kursnedgang ble selskapsverdiene i gjennomsnitt redusert med 11,5 prosent på global basis, før stemningen snudde momentant fra 11. februar. Derfra steg aksjekursene nærmest uavbrutt med 12,7 prosent frem til kvartalskiftet, og verdensindeksen var igjen tilnærmet lik årsskiftenivået.

Olje kan gi ny oppdrift

Det er ikke uvanlig at aksjemarkedene i enkelte tilfeller kan bli utsatt for sjokk utløst av politiske og/eller finansielle kriser, men i første kvartal 2016 har det ikke vært mulig å peke på noen hendelser av en slik karakter.

På den annen side har det i perioden vært en ganske tett samvariasjon mellom oljeprisen og aksjemarkedsutviklingen, uten at det har bidratt til å gi markedet en klarere retning. Oljeprisen avsluttet kvartalet på praktisk talt samme nivå som ved årsskiftet (37,30 dollar pr fat), etter å ha stupt helt ned til 28 dollar i februar.

Vi føler oss ganske trygge på at en mulig oljeprisoppgang i år eller neste år vil gi aksjemarkedene ny oppdrift. Olje er tross alt verdens viktigste råvare, handels og forbruksvare, og gjennom et globalt konsum på 95 millioner fat daglig vil oljeprisen være en god ledende indikator for den realøkonomiske utviklingen.

På aggregert nivå produseres det fortsatt et sted mellom 1 og 2 millioner fat olje for mye pr dag, omtrent like mye som forventes absorbert av økende etterspørsel/forbruk det nærmeste året. Det har gjennom alle tider vist seg umulig å forutse oljeprisens utvikling, men når tilbud og etterspørsel begynner å nærme seg hverandre kan utslagene bli store.

Skyver på renteheving

Mens vi venter på den viktige kvartalsrapporteringen fra USA, uttrykte sentralbanksjef Janet Yellen (bildet) i slutten av mars at hun ser en fortsatt positiv trend i amerikansk økonomi. Det ble i første kvartal skapt 230.000 nye arbeidsplasser pr måned, konsumet øker jevnt, boligmarkedet er fortsatt i bedring og inflasjonsmålet på 2 prosent synes å være innen rekkevidde.

Dette var også utgangspunktet i desember da styringsrenten ble satt opp med et kvart prosentpoeng, en beslutning som var forventet å bli etterfulgt av en serie nye renteøkninger i år. På den andre siden sliter den mest konkurranseutsatte delen av amerikansk industri med en sterk dollar og svakere global vekst.

Sentralbanksjefen lot det derfor skinne gjennom at hun i lys av den økte usikkerheten som har avtegnet seg i aksjemarkedet i første kvartal, tar sikte på å skyve de planlagte renteøkningene lengre ut i tid. USA er rett og slett avhengige av å vente på en langsom bedring i EU, etter at sentralbanksjef Mario Draghi tidligere i mars annonserte enda lavere (til dels negative) styringsrenter og enda mer pengetrykking gjennom utvidet tilbakekjøp av obligasjoner.

Aksjene som inngår i den amerikanske S&P 500‐indeksen prises for tiden til 17 ganger forventet inntjening. Det er ikke billig, tatt i betraktning at konsensus‐estimatene for første kvartal indikerer 8 prosent resultatnedgang.