Hopp direkte til innhold

Utsatt løsdriftskrav og økt inntekt

Som vanlig havnet jordbruksavtalen med et resultat mellom krav og tilbud.

Bondelagene krevde 860 millioner. Staten tilbød 90 millioner. Avtalen som ble inngått med Norges Bondelag har en ramme på 350 millioner kroner. Budsjettoverføringene økes med 100 millioner kroner, som er 170 millioner mer enn i statens tilbud. 

Som bonde kan avtalen gi deg en inntektsvekst på kr 10.900 per årsverk. Forutsetningen er at det er mulig å ta ut de forventede prisene i markedet og at effektiviseringen fortsetter.

Ulik tolkning av hva partene har fått til

– Avtalen fører vidare linene frå dei to siste jordbruksavtalane som har gitt gode vilkår for dei som vil satse vidare framover for å vere med å auke norsk matproduksjon, skriver departementet på sine hjemmesider. 

Bondelagene gikk hardt ut for nettopp å få endret de linjene som regjeringen har lagt de siste to årene. Staten anklaget jordbrukets organisasjoner for å be om omkamp, noe bondelagene avviste. Bondelaget er likevel fornøyd med retningen.

– Årets avtale bringer oss ikke helt i mål, men vi har fått regjeringa med på å jevne ut inntektsmulighetene mellom for eksempel små og store melkebruk. Det betyr i praksis at vi har klart å bremse opp den ensrettinga regjeringa så langt har stått for, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.  

Brems på økt støtte til de store

Ingen retning er snudd gjennom denne avtalen, men Bondelaget kan ha rett i at de har bidratt til å bremse ytterligere kraftig økning for de største. Dette viser at en utvikling som over et par år er vedtatt, er vanskelig å snu.

Et konkret eksempel på oppbremsingen er melkeproduksjon. I statens forslag skulle et melkebruk på 14 kyr få en økning på kr 4.400, mens et bruk med 55 kyr skulle få 11.700 per årsverk. Resultatet av avtalen viser at disse brukene nå får en økning på henholdsvis kr 5.000 og kr 5.300 per årsverk.

Løsdriftskrav som brekkstang for avtale

Det mest oppsiktsvekkende var at regjeringen stilte krav om enighet i avtalen for at de skal endre løsdriftskravet for melkekyr. Dette er normalt ikke en del av jordbruksforhandlingene. En slik endring kan foretas av departementet uten lovendring. Årsaken er at det er en forskriftsendring.

Bondelaget og Frp er begge for å utsette kravet til løsdrift, men de har nok ulike tanker bak det. Bondelaget vil dempe investeringspresset på små bruk. Frp vedtok en slik endring på sitt landsmøte nylig og koblet det mot mindre behov for tilskudd til landbruket.

Staten sparer mye på bortfall av rentestøtte

Satsene for tilskudd til avløsning for ferie og fritid er uendret, mens for sykdomsavløsning øker satsene med kr 30 per dag. For tidligpensjonsordningen er også satsene uendret.

Som foreslått fra staten øker investeringsmidlene med 26,5 millioner kroner, noe som var 9,5 millioner mer enn kravet fra jordbruket. Totalt går imidlertid bevilgningene til Landbrukets Utviklingsfond (LUF) ned med 55 millioner kroner. Av dette er 30 millioner reduserte utbetalinger til rentestøtte.

Siste landbruksnyheter

Optimisme blant naboene våre

7. mars 2017

EUs lønnsomhetsindeks for landbruket viser en positiv tendens andre halvår 2016. Etter flere perioder med nedadgående trend, ser det ut til at optimismen er tilbake.

Stadig flere bønder med høy gjeld

28. februar 2017

Bondens gjeld økte med 5 prosent i 2015. Rentekostnadene gikk ned med 7 prosent. Fortsatt har kvinner i landbruket lavere gjeld enn menn.

Priser og markeder for jord endrer seg

24. februar 2017

Russland ser ut til å være et alternativ hvis du er ute etter rimelig, god jord. Men selv dansk jord med sine stive priser anbefales nå for investorer.