Hopp direkte til innhold

Styreleders tale til årsmøtet

Styreleder Knut A. Nordmo holdt den innledende talen for de 26 fremmøtte årsmøterepresentantene. Les talen her.

Det hundrede driftsåret har vært et godt år i Landkreditt resultatmessig. Den underliggende drift er så godt som på budsjett og i henhold til den relativt ambisiøse planen fram mot 2016. Dette er styret godt fornøyd med!

Resultatet har styrket Landkreditts evne som strategisk redskap for medlemmene og landbrukets utøvere. Det er med på å sikre fremtidig risikoevne og konkurransekraft overfor landbruket spesielt.

Den totale volumveksten i planperioden, og spesielt i 2015, viser at Landkreditt har vært meget konkurransedyktig.

Behov for økt effektivitet

For å opprettholde og styrke sin evne i det langsiktige, strategiske oppdraget overfor landbruket, må Landkreditt skape økt effektivitet.

Økt effektivitet oppnår vi bare gjennom økt volum og kontrollert vekst. Det blir viktig å få mer likevektige volum på personmarked og landbruk. Dette vil øke Landkreditts risikoevne innen landbruket.

Stadig nye regulatoriske krav fra myndighetene virker dessuten kostnadsdrivende og svekker konkurranseevnen for et selvstendig finanskonsern som Landkreditt.

Ny strategisk plan

Styret og administrasjonen har utarbeidet en ny strategisk plan frem mot 2020. Denne skal bidra til å skape nødvendig effektivitet for å sikre Landkreditts evne som strategisk redskap for medlemmene og landbruket.

Det er grunnleggende å kunne finansiere denne veksten selv. Derfor var det riktig å selge Karl Johans gate 45. Kapitalen fra salget er satt i arbeid på vegne av det strategiske oppdraget, sammen med en styrket inntjening og resultat fra Landkreditts drift. Nå starter jobben med å få til det vi ønsker, og vi er godt i gang.

Forsvarlige nivåer

Styret er opptatt av at betingelsene ut mot landbruket skal være mest mulig konkurransedyktige. Det må være betingelser som står seg over tid, og som avspeiler Landkreditts tåleevne.

I styrene diskuteres marginpåslag og utviklingen i forskjeller mellom beste pris på boliglån og landbrukslån. Det er mange forhold, både teknisk og markedsmessig, som påvirker nivåene. Nivåene har variert over tid, både i favør og disfavør av landbruk. Styret oppsummerer likevel med at nivåene er forsvarlige.

Betingelser og medlemsutvikling

Vi ser at noen av våre medlemmer vil kunne få individuelt bedre betingelser i andre banker ved å bruke Landkreditts betingelser som brekkstang. Landkreditts konkurransekraft og prinsippet med en objektiv og transparent prismatrise bidrar til å gjøre dette mulig.

Landkreditt kunne ha vært enda mer spisset og i stand til å følge opp en underbudsrunde for medlemmene med høyest sikkerhet, lavest belåningsgrad og best betjeningsevne. Konsekvensen ville bli å oppgi objektiv prismatrise til fordel for individuell prising. Vi har ikke oppfattet at årsmøtet ønsker en slik endring.

Skulle medlemsavgangen skje i stort omfang, på bakgrunn av for dårlige betingelser, utfordres vi på konkurransedyktighet og det strategiske oppdraget.

Styrets vurdering er at volumveksten vi har hatt på landbruk tyder på at Landkreditt har konkurransedyktige betingelser.

Fremtidige diskusjoner

Kanskje skal vi diskutere andre medlemskriterier for fremtiden. Det kan sikre større vekst i medlemsmassen enn det vi ser for oss, til tross for utviklingen i antall utøvere i norsk landbruk.

Det å sikre en gunstig, langsiktig finansiering av utlånet er viktig for å være konkurransedyktig. Innskudd, og spesielt mange, små innskudd, er essensielt 

I høstmøtet vil styret ta opp medlemsrepresentasjon, årsmøtets størrelse og årsmøtets representativitet i forhold til medlemsmassen til diskusjon. Årsmøtet er nå nede på en kritisk lav størrelse, noe som kan utfordre representativitet i forhold til medlemsmasse. 

Det handler også om å dokumentere en representativ og aktiv eierorganisasjon overfor myndigheter og politiske beslutningstakere. Styret er forøvrig meget tilfreds med en valgoppslutning på over 17,5 prosent under valget av distriktsrepresentanter.

Fungerende eierstyring og kontroll

I arbeidet med den nye Finansvirksomhetsloven i Landkreditt, har sikring av aktiv og fungerende eierstyring og kontroll vært styrets anliggende.

I årsmøtet skal vi diskutere og vedta nødvendige vedtektsendringer samt nye og justerte instrukser for viktige organer og funksjoner i Landkreditt som har betydning for eierstyring og kontroll. 

Kapitaltilgang og fremtid

Investeringer, kapitalbehov og tilgang til egnet kapital, spesielt risikokapital og toppfinansiering, er tilbakevendende tema. 

Hvis ikke landbruket får på plass en løsning innen overskuelig fremtid, vil vi få en strukturutvikling i landbruket som ikke vil ta høyde for ønsket om et landsdekkende landbruk med basis i ressursgrunnlaget på den enkelte gård.

Gjennom å arbeide for gode finansieringsordninger for landbruket generelt, kan Landkreditt bidra til at landbrukets utøvere får ta del i inntektsmulighetene i bioøkonomien, også i et fremtidig grønt skifte.

En risikofinansieringsmodell kan sikre det samme behovet for risikokapital til investering i de fleste produksjonsgreiner. Det viktigste er å sikre det tradisjonelle familielandbruket. Dette er grunnfjellet i norsk matproduksjon. Videre må man legge til rette så bonden får mulighet til å ta del i det grønne skiftet og de inntektsmulighetene som vil oppstå av dette. Det vil selvsagt avhenge av størrelse og innretning på kapitalen i en slik modell. Jeg tenker da på en gjeldsbrevlånsordning, med administrativt satt rentenivå, og med rente og avdragsfri periode. Det viktig at dette kommer som et supplement til dagens ordninger innenfor jordbruksavtalen, ikke som en erstatning.

En fantastisk reise

Landkreditt har vært gjennom en formidabel endringsprosess, fra starten av bankplanene midt på 1990-tallet og med oppstarten av Landkreditt Bank i 2002. Fra 2002 var Landkreditt gjennom en sterk vekstperiode for å rigge banken med både nødvendig volum og strukturer. Etter 2009-10 har Landkreditt vært gjennom en like formidabel snuoperasjon for å rigge Landkreditt for å bygge kapital og sikre konkurransekraft, risikoevne gjennom egen drift og egne resultater.

Jeg er stolt av den jobben som administrasjonen og alle ansatte har gjort, og som fortsatt gjøres i det daglige.

Jeg synes at vi som tillitsvalgte har grunn til å være stolte av å ha fått være med og bidra til denne fantastiske reisen!

Jeg er i alle fall det!

Knut A. Nordmo

Styreleder

Mest lest

Risiko eller ikke – hvordan sparer du?

1. september 2016

Markedet forventer at vi fortsatt vil ha lave renter i lang tid fremover. Hvordan skal du best skal ivareta dine penger i et lavrenteregime?

Unngå sleipe svindlere

25. november 2016

Får du en e-post som tilsynelatende er fra Skatteetaten i disse dager, bør du være ekstra oppmerksom.

Setter tall på stordriftsulempene

8. juni 2016

Større avstander gjør at store gårdsbruk har høyere kostnader per produsert enhet, Kostnad til drivstoff per liter produsert melk er 60 prosent høyere på store enn små bruk. NIBIO har satt tall på dette.

Siste landbruksnyheter

Lite ferie for bønder

23. juni 2017

Over halvparten av norske bønder tar to uker eller mindre i ferie. Proffe bønder planlegger for å ta ferie. Gamle holdninger kan føre til at du sitter igjen alene på gården uten familie.

Driftskredittordningen

20. juni 2017

I 1967 så et viktig verktøy for bonden dagens lys. Et halvt århundre senere fremstår driftskredittordningen for landbruket som like relevant.

Flere gårder kan selges konsesjonsfritt

15. juni 2017

Stortinget har vedtatt endringer i landbrukets eiendomslover. Det fører til at flere slipper konsesjon ved salg og 13.600 gårder ikke lenger er odelseiendommer.