Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Staten tilbyr kr 4 200 per årsverk

Som vanlig er det stort sprik mellom tilbud og krav i jordbruksforhandlingene. Staten ønsker en omprioritering av virkemidler, mens bondelagene vil ha fokus på små- og mellomstore bruk.

Staten har lagt fram et tilbud til årets jordbruksforhandlinger som forutsetter økning i målprisene med 125 millioner kroner, mens budsjettstøtten foreslås redusert med 70 millioner kroner. Fordelt på antall bønder gir dette kr 4 200 per årsverk. Bondelagene krevde kr 20 800.

Begrunnelsen for det lave tilbudet er i hovedsak todelt. For det første henviser regjeringen til den økonomiske situasjonen landet er i og dermed behov for nøkternhet. Videre henvises det til landbrukets sterke inntektsvekst de sist par årene.

Forventer inntektsvekst på halvannen prosent

Jordbrukets inntektsvekst fra 2014 til 2016 er beregnet til 15 prosent. Dette er selvfølgelig ikke bare statens fortjeneste, men også et resultat av effektivisering, lavt rentenivå og gode avlinger. Statens tilbud i år gir grunnlag for en inntektsvekst på 1½ prosent fra 2016 til 2017.

Fokus fra bondelagene er å få en endret strukturell retning, det vil si fokus på små og mellomstore bruk. Statens forhandlingsleder, departementsråd Leif Forsell, gjentok flere ganger under pressekonferansen at budsjettet var nøytralt og at det ikke inneholdt strukturelle grep.

Omprioritering eller strukturendring

Viktigere enn antall millioner opp eller ned i tilskudd, er antageligvis drøftingen av hvordan hele tilskuddspotten på drøyt 14 milliarder skal brukes. Staten ønsker å foreta en omprioritering slik at det produseres mer korn og planteprodukter i de typiske kornområdene og på kjøttproduksjon i grovfôrområdene.

– For å stimulere til økt kornproduksjon foreslås det økt kornpris, økt arealtilskudd til korn og redusert tilskudd til grasproduksjon i kornområdene. Videre har staten prioritert å stimulere til økt beiting og utnytting av utmarksressursene, samt økt verdiskaping og kvalitet på storfekjøtt, sier Leif Forsell i en pressemelding.  

Tilskudd økes og reduseres

Store investeringsbehov i melkeproduksjonen og mål om styrket rekruttering av nye næringsutøvere, er statens begrunnelse for å foreslå økning av investeringstilskuddet mer enn det jordbruket gjør i sitt krav. Maksimal prosentsats for tilskudd ved generasjonsskifte foreslås hevet fra 40 til 50 prosent.

Totalt foreslår regjeringen 26,5 millioner i økning av "Bedriftsrettede midler til investering og utvikling", men reduserer tilskudd til blant annet drenering og utsiktsrydding. Totalt reduseres LUF-midler med 52 millioner kroner. Av dette er 30 millioner mindre til rentestøtteordningen.

De største brukene øker mest per årsverk

Tabellen med beregninger av hvordan avtalen vil slå ut for referansebrukene, viser som vanlig store forskjeller. Endringene måles her per årsverk. Har du 14 årskyr får du en økning på kr 4 400 per årsverk, mens har du 40 årskyr får du det dobbelt per årsverk.

Regjeringen ønsker å fokusere på veksten etter at Stortinget fastsatte resultatet i 2014. Fra da og fram til 2017 forventes som nevnt en inntektsvekst på 15 prosent. Målt i kroner per årsverk har det gitt best utslag for melkeproduksjonen med kr 30-138 000 per årsverk. Flere av brukene med korn har hatt en nedgang.

Statens tilbud til jordbruksforhandlingene 2016

Statens tilbud: Tabeller