Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Slik blir det store smutthullet

Regjeringen syr sammen en rekke lovendringer som til sammen gir mulighet for investorer uten tilknytning til landbruk å kjøpe jord og skog helt uten offentlig styring og priskontroll. Her finner du oppskriften.

Regjeringen la nylig fram et høringsnotat om endringer knyttet til konsesjon, priskontroll mm. Men de tok også med noen endringer i jordloven. Det er først når du studerer disse at du ser hvordan det legges til rette for "Det store smutthullet" ved kjøp av jord.

Gården kan slaktes uten søknad

Jordloven har bestemmelser som skal hindre oppdeling av gårdsbruk i urasjonelle enheter. Regjeringen foreslår unntak fra disse bestemmelsene for å stimulere til salg av tilleggsjord og skog. Forslaget innebærer at en som vil beholde tunet sitt og selge all jord og skog som tilleggsareal, kan gjøre dette uten å søke om deling etter jordloven.

Noen betingelser settes: Tunet du beholder kan ikke være over 5 dekar. Det må inngås en skriftlig avtale mellom partene. Den som kjøper jorda må selv ha en eiendom som er i drift. Videre må den som kjøper enten være nabo eller først ha leid hele eller deler av eiendommen i minst fem år.

Nok at kjøper har et småbruk

For at selger skal kunne dele fra tunet uten søknad må kjøperen av slikt tilleggsareal selv ha en gård av en viss størrelse. Hvor stor den skal være ber regjeringen om innspill til. En mulighet er å bruke grensen for odel og konsesjon som er hevet til 35 dekar. Regjeringen bruker selv som eksempel 5 dekar jord eller 25 dekar produktiv skog.

Det er ikke bare søknad om deling man skal slippe. Den som kjøper skal også slippe søknad om konsesjon. Det innebærer at det ikke stilles krav til om dette er en driftsmessig god løsning eller om det er tatt hensyn til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Det vil heller ikke være grenser for hvilken pris som kan settes på arealet.

Jordleieavtaler kan være kortere enn 10 år

Jordlovens § 8 omhandler driveplikt for eiere av jordbruksareal. I 2009 ble det innført krav om skriftlig avtale og minst 10 års varighet på leien. Den positive forutsigbarheten som ligger i dette, kan slå negativt ut for eksempelvis grønnsaksprodusenter som er avhengig av hyppig vekstskifte.

Regjeringen mener at regelverket bør åpne for større fleksibilitet. De ønsker derfor å fjerne regelen om minst 10 års varighet for alle. Videre foreslår departementet å oppheve kravet om at leiejord skal være tilleggsjord til annen landbrukseiendom og dermed også at avtalen skal føre til driftsmessig gode løsninger.

De store smutthullene dukker opp

Kombinerer vi alle disse forslagene, vil vi se hvordan det store smutthullet dukker opp: En investor inngår en leieavtale med en grunneier nær Stavanger som ønsker å selge jorden sin. Avtalen om leie behøver ikke være 10 år, men kan begrenses til fem år.

Før det har gått fem år kjøper investoren et småbruk, for eksempel i Nordland, med minst 5 dekar jord. Eiendommen er ikke konsesjonspliktig fordi arealet er under 35 dekar eller verdien under 3,5 millioner kroner. Det oppstår da heller ikke boplikt. Han behøver ikke å drive jorda selv, men kan gjennom en kortsiktig avtale få andre til å drive det for han.

Kjøper er fritatt for konsesjon ved overtakelsen eiendommen ved Stavanger og prisen kan settes helt fritt. Hvis selger ønsker det kan han beholde tunet sitt og selge bare jorden til investoren. Selger behøver ikke søke om deling etter jordloven. Småbruket i Nordland kan deretter selges.

Fradeling av tomter kan skje uten søknad

Det foreslås også at det skal kunne deles fra "ubebygde tomter ikke over 2 dekar til bolig, fritidshus eller naust" uten søknad om deling i forhold til jordloven. Fradeling uten søknad kan ikke skje på jordbruksareal, det vil si fulldyrket jord, overflatedyrket jord og beite.

Forslaget får ingen betydning for plikten til å søke deling etter plan- og bygningslovens regler. I dag er det en god del saker som stopper etter bestemmelsen i denne loven, fordi kommunen ikke godtar spredt bebyggelse.

Landkreditt Bank: Mindre kontroll ved salg av gård