Hopp direkte til innhold

Slakteriet vil eie dyrene dine

Slakteriet kaller det en ny forretningsmodell. Vi andre kaller det vertikalt eierskap. Det økonomiske resultatet er hemmelig.

Slakteriet Hälsingestintan i Sverige har presentert seg som et alternativ i slakteribransjen. De tilbyr mobilslaktning av dyrene og legger stor vekt på sporbarhet. De ønsker å fremstå overfor forbruker som et alternativ. På deres hjemmesider definerer de hva etisk kjøtt er.

Nå går de ut med et nytt tilbud til bøndene. I et brev som er sendt til aktuelle bønder beskrives modellen hvor slakteriet eier og bonden er å sammenligne med en ansatt. De legger ikke  skjul på at det blir slakteriet som bestemmer.

Sammenligner bonden med en ansatt

– Prinsippet er at vi eier dyrene og betaler for stell og fôr og bonden får all EU-støtten, skriver Hälsingestintan i brevet til utvalgte bønder.

Normalt skal kalvene leveres seks måneder gamle. Kviger beholdes til de er mellom 22 og 25 måneder og oksekalver opp til 18 måneder. Slakteriet bestemmer om de skal leveres til en annen bonde for videre avl eller oppfôring eller om de skal slaktes av Hälsingestintan.

Slakteriet peker på at modellen er aktuell for de som vil drive kjøttproduksjon, men som ikke har kapital. Opplegget blir slik at det blir den enkelte bonde som får den aktuelle EU-støtten.

Økonomiske vilkår er hemmelige

Økonomien i opplegget vil Hälsingestintan ikke offentliggjøre. Det henvises til at det skal avtales individuelle godtgjørelser og avtaler. Fordelen for bonden vil være forutsigbarhet med oppgjør for sine kostnader hver måned uten å måtte vente til dyret er slaktet.

– Dette er en helt ny forretningsmodell. Vi leverer kalvene og bondens oppgaver er å fôre opp kalver i vår regi. Vi eier dyrene og bestemmer alt fra avl til slakt og betaler bonden løpende for driftskostnadene under oppfôringen av dyrene, sier Britt-Marie Stegs hos Hälsingestintan til ATL.

Lang fra ny modell

Å kalle dette en ny forretningsmodell er forsiktig sagt en overdrivelse. Vertikalt eierskap eller integrering, vil si at et ledd høyere opp i verdikjeden får kontroll over underliggende ledd. Dette er en kjent forretningsmodell for å skaffe seg kontroll over marked og produksjon.

I Norge har vi flere eksempler på dette ett hakk høyere i verdikjeden. For eksempel kjøpte Reitangruppen selskapet Norsk Kylling i mars 2011. I den sammenheng annonserte REMA 1000 med at de ved dette gjennomfører sin strategi om vertikal integrering og eierskap i hele verdikjeden. Det er derfor ingen grunn til å tro at dette stopper ved slakteriet, men at målet også er å inkludere bonden i integreringen.

Eksterne lenker:

ATL: Testar ny affärsmodell

Hälsingestintan: Bli en del av oss

Siste landbruksnyheter

Lite ferie for bønder

23. juni 2017

Over halvparten av norske bønder tar to uker eller mindre i ferie. Proffe bønder planlegger for å ta ferie. Gamle holdninger kan føre til at du sitter igjen alene på gården uten familie.

Driftskredittordningen

20. juni 2017

I 1967 så et viktig verktøy for bonden dagens lys. Et halvt århundre senere fremstår driftskredittordningen for landbruket som like relevant.

Flere gårder kan selges konsesjonsfritt

15. juni 2017

Stortinget har vedtatt endringer i landbrukets eiendomslover. Det fører til at flere slipper konsesjon ved salg og 13.600 gårder ikke lenger er odelseiendommer.

Fagsider landbruk

Les våre guider innen følgende tema:

EierskifteEierskifte

InvesteringInvestering

Sikre fremtiden Sikre fremtiden

Lån til landbruket

  • Rente fra 2,95 %
  • Gode og forutsigbare betingelser
  • Ingen termingebyr
  • Egen kunderådgiver

Søk landbrukslån