Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Skal aksjeselskap få eie jorda?

Som i Norge har også svenskene en konsesjonslov som bremser aksjeselskaps mulighet til å eie landbruksjord. I begge landene diskuteres nå eierskap til jord og vilkårene for driftsselskap i landbruket.

I forbindelse med en utredning av svensk landbruks konkurransekraft, ble spørsmålet om eierskap i landbruket trukket fram. Der blir den svenske regjeringen bedt om å vurdere konsekvensene av å la aksjeselskap få lettere adgang til å eie landbruksjord.

I Danmark har de en tid hatt muligheten for at investeringsselskap skal kunne eie gårdsbruk. Og vår egen regjering har foreslått endringer i reglene om jordbruksfradrag slik at aksjeselskap skal kunne ha rett på jordbruksfradrag, uten å bo på gården, på linje med bønder med enkeltpersonforetak.

To forskjellige diskusjoner

Disse diskusjonene berører en problemstilling som er prinsipielt todelt, nemlig eierskap til jord og eierskap til drift. Etter min mening er det vesensforskjell på dette. I en leder i svenske ATL peker de på hvorfor ikke investorer er like interessert i å eie driftsselskap som å eie jorda.

Det svenske bondelaget LRF er helt på linje med sin søsterorganisasjon i Norge når det gjelder spørsmål om eierskap til jorda: Det bør eies av bonden selv. Men svenske LRF er klare på at reglene skal være de samme for alle som driver jorda, uavhengig av hvordan de er organisert.

Ønsker ikke jordbruksfradrag for aksjeselskap

Norges Bondelag er noe mer skeptisk til en slik likestilling. I forbindelse med regjeringens forslag til en endring av jordbruksfradraget, blir det foreslått at aksjeselskap skal ha lik rett til jordbruksfradrag som enkeltpersonforetak og at bokravet derfor må fjernes. Det ønsker ikke Bondelaget.

– Forslaget om også å gi aksjeselskap mulighet for jordbruksfradrag er nok et steg i retning av å avvikle det tradisjonelle familielandbruket, skriver Bondelaget i sin høringsuttalelse.

Men hva med eierskap til jorda?

På en konferanse jeg deltok på i Danmark i fjor høst, ble danske rådgivere spurt om sitt syn på at investeringsfond kunne eie jord. Flertallet svart ja til slik kapitaltilførsel til landbruket. De mente det var nødvendig for å komme ut av den krisen man er i. Flere danske bønder er på den måten blitt forpakter på egen gård.

Kapital er et sentralt tema i denne diskusjonen. Den svenske utredningen mener at det vil gi en mer effektiv kapitalutnyttelse. Men faren er nok stor for at prisen på jord kan bli presset og at jordleien vil øke med investeringsselskaper som eiere.

Risikoen ligger i drift, ikke i eierskap

Lederen i ATL peker på at det ikke er tilfeldig at investorer heller vil investere i jorda enn i driftsselskapene på en gård. Risikoen ligger ikke i å eie jord, men å drive gården. Bonden må beholde eierskapet til jorda for å kunne utvikle gården.

– Jordbruksmarken är därför ryggraden i de flesta lantbruksföretag. Utan jord som pant är det svårt att få ett lån för att investera i både produktionsbyggnader och inventarier.

Kapitalutfordringen kan i følge ATL løses på andre måter. Det kan for eksempel være regelverk knyttet til generasjonsskifte. I tillegg kan det være riktig å vurdere risiko knyttet til pant i fast eiendom og muligheten for å begrense den personlige eiers risiko.

Les også: Investors tanke ved kjøp av jord

Ekstern lenke:

ATL: Marken ryggraden i landbruksföretget