Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Passiv drift med dødsbo

Det ligger vel i sakens natur at et dødsbo har relativt liten aktivitet, og særlig gjelder det dødsbo som eier skog. I forbindelse med diskusjonen av konsesjonsloven er dødsbo kommet i søkelyset.

Etter at arveavgiften ble fjernet, forsvant også noen av tidsfristene som drev en del dødsbo mot en avslutning. Det er ikke lenger krav om å sende inn arvemelding, hvor fristen var seks måneder etter dødsfallet. I mange tilfeller blir arvingene sittende i mange år med dødsboet uten å overdra eiendom.

I skattemessig forstand er ikke et dødsfall eller arveoppgjør en realisasjon. Dermed blir det ikke spørsmål om eventuell skattlegging før eksempelvis gården selges. Kravene til bo- og eiertid brytes ikke så lenge boet sitter med eiendommen.

Når det gjelder kravene knyttet til konsesjon, utløses heller ikke de så lenge dødsboet fortsetter. Det betyr at det ikke oppstår noen boplikt. Arvingene kan fortsette å bo der de gjør, uten å flytte til eiendommen. For mange kan det være en behagelig situasjon hvor et mulig framtidig problem utsettes.

Problemet er passiv utnyttelse

Men det at flere arvinger med ulike interesser og bosted borte fra gården har ansvar, fører ofte til en passivitet som ikke er bra for utnyttelse av ressursene. Særlig har det vist seg vanskelig å få gjennomført rasjonelle hogster og skogkulturtiltak i slike skoger.

– Det blir dårlig skjøtsel og mindre verdiskapning når det ikke kommer inn nye aktive eiere, sier KrFs næringspolitiske talskvinne Line Henriette Hjemdal til Dagens Næringsliv.

Foreslår lovendring

Sammen med Venstres Pål Farstad vil hun foreslå en lovendring som gir en tidsfrist på fire år for å gjøre opp dødsbo som eier skogeiendom. Poenget er å hindre at noen sperrer for å utnytte skogen bedre. Norges Skogeierforbund er fornøyd med støtten.

– Dette er ikke en spesielt aktiv eierform og vi er glade for at KrF og Venstre tar initiativ til å få ryddet opp. Det er på høy tid at vi følger etter svenskene og får satt en grense for når dødsbo må gjøres opp, sier Erik Lahnstein, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

13.000 gårder i dødsbo

Statistikken viser at over 13.000 gårdsbruk i Norge eies av dødsbo. På 3.156 av dem har eieren vært død i over fire år. I Sverige er grensen for at dødsbo kan eie en skog nettopp 4 år. Flest gamle dødsbo er det i Nordland (517), Troms (465), Hedmark (252), Hordaland (212) og Finnmark (196).

Dødsbo er betegnelsen for alt en person etterlater seg av formue og gjeld ved død. Arvingene overtar ansvaret for boet som normalt vil være et eget rettssubjekt. Det er situasjonen frem til arven er fordelt og eksempelvis skogeiendommen er solgt eller overdratt til en av arvingene. Da er skiftet gjennomført og dødsboet opphører.

Varden: Drives av døde bønder