Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Melkerobot gir lavere overskudd

Hvis du har bestemt deg for en investering, bør du være forsiktig med å spørre en økonomisk rådgiver om det er lønnsomt. Bruk med robot har dårligere økonomisk resultat enn de med tradisjonell melking.

NIBIO har analysert regnskapstall fra et utvalg bønder som driver med og uten melkerobot. Som vanlig i slike analyser er variasjonene store. Men konklusjonen er at det er store forskjeller mellom de to gruppene både i produksjon og økonomisk resultat.

– Som ei svært enkel oppsummering av funna, kan vi seie at mjølkerobot gir meir produksjon for mindre innsats av tid, og han gir auka fleksibilitet for bonden. På den andre sida er økonomien til bruka med robot svakare enn for dei utan. Det gjeld både økonomisk resultat før avskrivingar og målt som vederlag per årsverk, sier rådgiver Jostein Vasseljen i NIBIO.

Kyrene melker mer, men gir ikke bedre økonomi

Kuene i robotfjøsene hadde en ytelse på 8.100 kilo, mens de andre hadde 7.400 kilo melk per årsku i snitt. Samtidig var kjøttproduksjonen markert lavere i robotfjøsene, med 195 kilo per årsku mot 262 kilo per årsku. Årsaken kan være en at det blir mer fokus på å utnytte areal og bygning til melkeproduksjon når det investeres i robot.

Brutto driftsinntekter var noe høyere på robotbrukene, 2.770.500 kroner mot 2.723.800 kroner på brukene uten robot. Men allerede når vi ser på resultat før avskrivning har dette snudd. Da ligger brukene uten robot drøyt 60.000 kroner høyere i resultat.

Sparer 10 timer arbeid per årsku

Jostein Vasseljen i NIBIO henviser til at mange velger robot av helt andre årsaker enn økonomi. De sosiale driverne er framtredene. Større fleksibilitet i forhold til familien har vært en slik årsak. Økonomiske forhold har ikke vært avgjørende for mange i valget av investering i melkerobot.

Arbeidstiden er 10 timer lavere per årsku i et robotfjøs. Dette stemmer godt med danske undersøkelser fra 2012 som viste at forskjellen var 9 timer. NIBIOs undersøkelse viser også at arbeidsforbruket per årsku reduseres fram til en buskapsstørrelse på 50-55 årskyr. Ut over det stiger arbeidsforbruket.

Hva bytter du spart tid mot?

Så er det altså verdsetting av de cirka 500 timene som du sparer som er utfordringen. Hvordan verdsetter du denne tiden? Spør du meg som økonom vil jeg si: Har du gjort en millioninvestering må du øke inntjeningen din for å betjene den økte kapitalkostnaden.

Resultatet fra undersøkelsen viser at de fleste tvert i mot får et lavere økonomisk resultat før vi trekker inn kapitalkostnader som renter og avskrivning. Dermed blir det en utfordring hvilken alternativ inntjening du kan få på de 500 timene.

Hvis dere velger å investere i robot ut fra velferdshensyn, må dere akseptere et lavere privat uttak fra produksjonen. Dermed ender det opp med om fleksibiliteten med å ha en rolig søndagsfrokost eller kunne kjøre ungene på fotball om ettermiddagen, kan veies mot et lavere privatforbruk.

Annen utvikling i andre land

I Norge øker antall melkeroboter med cirka 200 i året og jeg tror vi har den største tettheten av roboter i verden. I Danmark går utviklingen i motsatt retning. Der var det i 2011 installert 920 melkeroboter. Ved siste telling i fjor sommer var antallet redusert til 845.

Det synes som et par årsaker kan forklare hovedtrekkene i denne utviklingen. Arbeidskostnaden i Norge er markert høyere enn i andre land vi sammenligner oss med. Det fører til at det er mer fristende å gjøre en kapitalinvestering som reduserer arbeidskostnad. Videre anser en del større produsenter at fleksibiliteten for utvidelse eller innskrenking er større ved melkestall eller karusell. Det er lettere og rimeligere å øke eller redusere arbeidskraften knyttet til melking.

NIBIO: Mjølkerobot gir meir tid og mindre pengar