Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Melkebønder i sterk motvind

Det blir ingen snarlig slutt på lave priser for melkeprodusenter i verden. Nå ser vi at flere må slutte og det er få tiltak for de som vil fortsette. Et spørsmål er om dette også påvirker situasjonen i Norge?

Tine hadde et godt resultat i 2015, noe som gir rekordpriser på melk til den norske bonden. Men vi er ganske alene om denne situasjonen. Det er lite som tyder på at prisene på melk i verden skal stige det nærmeste året.

Spådommene er dystre. I Storbritannia regner man med at så mye som en av fem melkeprodusenter kan være nødt til å stenge dørene i løpet av 2016. Det er ved inngangen til året 10.500 produsenter i landet, noe som er en halvering på ti år.

Årsaken er lav lønnsomhet etter sterkt fall i prisen på melk. I første omgang har dette ført til en reduksjon i overskudd på 45 prosent siste året. Dermed har det blitt vanskeligere å betjene en voksende gjeld. Nær en tredel av de som solgte gården sin i fjor oppga høy gjeld som hovedårsak til at de forlot næringen.

263 svenske melkeprodusenter ga seg

I Sverige ble det mye oppslag om at mange melkeprodusenter ville gi seg. Tallene for 2015 viser at det også ble en realitet. Nedgangen ble på 6,5 prosent og det produseres nå melk på drøyt 4.000 gårdsbruk i Sverige. Det er verd å merke se at også antall kuer har gått ned med en prosent.

Som vi har skrevet om tidligere, har lav melkepris flere årsaker. Det produseres mye melk på verdensnivå, med New Zealand i spissen. I Kina har melkeproduksjonen økt siste året. Men mer lokalt for Europa har frislipp av melkekvotene våren 2015 kombinert med Russlands stopp av import fra EU, vært sterke drivere.

Fortsatt støtteordninger i EU

Hva kan så gjøres i denne krisen? Sommeren 2014 ble det i EU innført en krisestøtte, nettopp som en reaksjon på Russlands importstopp. Det ble innført støtte til lagring av smør og melkepulver. Denne ordningen har blitt forlenget flere ganger og er nå igjen vedtatt forlenget til 30. september 2016. I 2015 ble nær 225.000 tonn meieriprodukter lagret gjennom ordningen.

I Danmark opplever man at generasjonsskiftene stopper opp som følge av krisen. Lone Andersen, som er leder for Landbrug & Fødevarers familielandbruksavdeling, kommer med følgende forslag: Arla bør tilby nyetablerte under 35 år en minimumspris i tre år. Forskjellen mellom minimumsprisen og reell pris skal betales tilbake over 10 år etter denne tre-års perioden.

Mer import påvirker vår situasjon

Truer situasjonen norske bønder? Isolert sett ikke, så lenge vi har vår egen politiske fastsettelse av pris på melk gjennom jordbruksavtalen. Men en slik konklusjon er for snever. Med lav pris i EU og økt verdi på euro, blir presset på import av meieriprodukter større. Vi må forvente at en allerede høy import av ost og yoghurt, bare vil bli forsterket i året som kommer.

The Telegraph: Thousands of dairy farms face closure as debts reach crisis levels

Landbrugsavisen: Giv fast mindstepris for mælk til unge