Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Melk: 60 prosent forskjell i lønnsomhet

De bor i samme område av landet, men likevel varierer dekningsbidraget med mer enn kr 11.000 per årsku. Totalt utgjør forskjellen fort en hel årslønn. Er det politikeren eller bonden som skal gjøre noe med dette?

Hverken politikk eller markedsforhold kan ta skylden når dekningsbidraget per liter melk varierer fra 2,64 kroner til 4,31 kroner per liter melk. Heller ikke klima er årsaken til at dekningsbidraget per årsku varierer fra kr 18.595 til kr 29.463.

Blir fort store utslag på et bruk

Regnskapslagene på Jæren og i Dalane utarbeider hvert år analyser av driftsresultatene for de bøndene de fører regnskap for. Per Herikstad, som er daglig leder i Hå rekneskapslag, har kommentert resultatene overfor Bondevennen.

– Dersom ein tek desse tala og gangar opp med liter kvote eller antall kyr på garden, så ser ein eit veldig ulikt utgangspunkt hjå den einskilde bonden. Når Herikstad går nærmare inn i rekneskapa, ser han at det er på kostnadssida ein finn dei største variablane, skriver Bondevennen.

Kostnadene er hovedårsaken

Herikstad peker på størst variasjon i kostnader finner han i forbindelse med fôr og omsetning av dyr. Når det gjelder fôr er det kostnader ved grovôrproduksjon og kjøp av grovfôr som varierer mest. Ellers finner han store variasjoner i slakt, salg av livdyr og innkjøp av dyr.

I artikkelen pekes det på nødvendigheten av at bonden bør har kontroll på det agronomiske og vet hva som vokser på enga, uten nødvendigvis å kjøre slåmaskinen selv. Det pekes på at de beste nøkkeltallene i undersøkelsen sannsynligvis kommer fra gode fôrdyrkere.

Mye regn og tidsklemme

Strukturutviklingen fører til at det blir mer krevende å drive en god grovfôrproduksjon. Større enheter fører til at den enkelte skal rekke over mer. Klimaet på Jæren og i Dalane gjør at det kan være vanskelig å rekke den en skal mellom regnbygene. Det fører til at mange velger snarveier som ikke gir så gode resultat.

– På grunn av tidsklemma rekk ofte bonden bare å «lappe» litt på jordene. Når det tidlegare var fem bønder som skulle gjere arbeidet på same areal, vart enga oftare pløgd og fornya. Det var òg lettare å få unnagjort innhaustinga når gardsbruka hadde mindre areal, sier Per Herikstad til Bondevennen.

Bonden er den avgjørende faktor

Det stilles tore krav til bonden. Herikstad er ikke i tvil om at den klart viktigeste ressursen på en gård er menneskene. Det har blitt større og større krav til bonden som driftsleder de siste årene. Men han har tro på at det vil gå greit for de som er over middels gode.

– Alt vil som regel gå godt dersom bonden held seg frisk og har eit driftsresultat som er noko over middels, sier Per Herikstad.

Ekstern lenke:

Bondevennen: Store variasjonar i driftsresultat