Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Krever 20 800 kroner per årsverk

Jordbruket har lagt fram et rekordlavt krav til jordbruksoppgjøret, det er likevel dobbelt så mye som det som ble resultatet i 2015. Staten sier at kravet er høyt og har et anstrøk av omkamp fra de to siste jordbruksoppgjørene.

Sentralt i årets forhandling blir struktur. Etter et par års satsing på de store brukene, mener nå jordbrukets organisasjoner at de små- og mellomstore brukene skal prioriteres. Videre er stikkordene økt produksjon av storfekjøtt, økt lønnsomhet for korn og bruk av beiter i utmark.

Årets krav er rundt ti prosent lavere enn kravet foran forhandlingene i 2015. Nå kreves 860 millioner, men to tredeler av kravet eller 577 millioner kroner er tilskudd. Det forutsettes videre en økning i priser på 193 millioner kroner. Kravet er rekordlavt, men erfaringen fra tidligere år viser at det vil være vanskelig å få staten med på.

Langt over fjorårets avtale

Jordbrukets krav i 2015 var 950 million er kroner, fordelt på økte bevilgninger med 480 millioner og økning i mulige priser på 380 millioner. Statens første tilbud var på 90 millioner hvor hovedpunktene i regnestykket var reduksjon i budsjettstøtte på 110 millioner og økning i pris på 190 millioner kroner. Forhandlingene endte på en total ramme på 400 millioner kroner, hvorav 315 millioner var økte avtalepriser og 45 millioner i økte bevilgninger.

At totalkravet er lavt, er ingen overraskelse. Med den situasjonen vi har i arbeidsmarkedet og endring i oljeøkonomien, er det ikke rom for å legge opp til rekorder. Videre viser resultatet fra de siste årene en god økning i bondeinntekten. Regjeringen tar æren for denne, selv om det er lett å gjennomskue at det meste av årsaken er gode avlinger, lav rente og lave energikostnader.

Staten mener kravet er høyt

– I lys av den veldig positive utviklingen for norsk jordbruk, og på den andre siden den endra situasjonen i norsk økonomi, så må jeg nok si at det er vanskelig for meg å bedømme jordbrukets krav i årets forhandlinger som særlig moderat. Jeg må nok bedømme jordbrukets krav som høyt og at det da i mindre grad tar inn over seg den endrede situasjonen, sa statens forhandlingsleder, departementsråd Leif Forsell under pressekonferansen.

Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Smårukarlag, mener kravet er moderat og 20.800 kroner per årsverk. Kravet er basert på følgende forutsetninger: Kompensasjon for økte kostnader, lik kronemessig inntektsutvikling som andre grupper, og en reduksjon i inntektsforskjellen til andre grupper.

Økning i invsteringstilskudd for små og mellomstore

Når det gjelder investeringer foreslår jordbrukets forhandlingsutvalg å styrke de fylkesvise IBU-midlene med 17 
millioner kroner, fra 548 millioner til 565 millioner kroner. For å styrke innretningen mot de mindre og mellomstore bruksstørrelsene økes maksimal tilskuddsprosent fra 33 til 45, i en kombinasjon med maksimalt kronetak. Dette taket fastsettes i fylkene. 


Under dagens pressekonferanse virket statens forhandlingsleder overrasket over at det ikke var større fokus på investering og antydet at det var lite prioritering av investering i jordbrukets krav.

Ett tilskudd fjernes og ett nytt kommer

I fjor ble tilskudd til utsiktsrydding innført. Jordbruket foreslår å gjerne dette tilskuddet. De vil innføre et nytt tilskudd for driftsvansker med en ramme på 100 millioner kroner.

Det foreslås å innføre et produksjonstak for produksjonstilskudd. Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes hadde ikke eksakte tall for hvor mange det gjelder, men hevdet at det ikke er veldig mange som blir berørt.

Jordbrukets forhandlingsutvalg mener tilskuddet ved avløsning ved sykdom må dekke en større andel av avløserutgiftene. Dette er spesielt viktig for langtidssykemeldte. Maksimal dagsats foreslås økt med 50 kroner til 1550 kroner per dag.

Flere skal få nytte av tidligpensjonsordningen

Det er ønskelig å bedre tidligpensjonsordningen for jordbrukere slik at flere blir berettiget. Det kan skje ved at kravet om at referanseinntekten må utgjøre minst 67 prosent av samlet inntekt fjernes. De vil også at vilkåret om at du ikke kan motta uførepensjon, arbeidsavklaringspenger eller etterlattepensjon fra folketrygden, eller avtalefestet pensjon, skal fjernes.

Satsene har stått stille en stund og det foreslås å øke maksimalbeløpene med 10 000 kroner fra 100 000 kroner til 110 000 kroner for en enbrukerpensjon og fra 160 000 kroner til 170 000 kroner for tobrukerpensjon.

Tar ikke kampen om lammetilskuddet

I fjor var omlegging av tilskuddet for saue- og geitebønder et stort diskusjonstema. Jordbrukets forhandlere brukte mye energi på å forklare at det ikke innbar noe tap for bøndene. Etter lang tid kom det en form for innrømmelse fra Bondelaget. Likevel ser ikke faglagene dette som så viktig å rette opp at det er tatt med i årets krav.

Staten skal legge fram sitt tilbud 4. mai. Forhandlingene skal gjennomføres fram til 13. mai, men realiteten er at den endelige fristen for enighet er fram til 17. mai. Det formelle vedtaket skjer i Stortinget i juni.

Norges Bondelag: Jordbrukets krav