Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Jordbruksfradrag til aksjeselskap

Regjeringen vil også gi aksjeselskap rett til jordbruksfradrag. Organisering gjennom selskap vil ikke gi mulighet for mer fradrag enn i dag. Det blir ingen innstramming i grunnlaget for fradraget, slik det ble varslet.

Som ventet ble det i forslag til statsbudsjett for 2017 trukket en konklusjon når det gjelder tidligere forslag til endring av jordbruksfradraget. Den største endringen er at aksjeselskap nå skal omfattes av fradraget, men det er ikke det viktigste.

Beholder samme inntektsgrunnlag

I det opprinnelige forslaget til endringer var det varslet en betydelig innstramming i hvilke inntekter som skulle inngå i grunnlaget for jordbruksfradrag. Ønsket fra regjeringen var å fjerne øvre grense i jordbruksfradraget og målrette jordbruksfradraget mot mat- og fôrproduksjon ved å ikke lenger la inntekter fra andre typer aktiviteter inngå i grunnlaget for jordbruksfradraget.

Reaksjonene var kraftig negative fra næringsorganisasjonene på dette punktet, da man mener at nettopp tilleggsnæringer er nødvendige bidrag for å opprettholde jordbruksproduksjonen. På bakgrunn av mottatte høringsuttalelser har regjeringen valgt ikke å gå videre med disse forslagene i budsjettet for 2017.

Bokravet fjernes for jordbruksfradrag

Regjeringen foreslår at aksjeselskap kan få jordbruksfradrag, men uten bunnfradrag slik enkeltpersonforetak har. Forslagene vil bidra til skattemessig nøytralitet mellom ulike foretaksformer i landbruket. Tiltaket anslås å medføre et provenytap på 10 millioner kroner i 2017.

Forslaget om jordbruksfradrag til aksjeselskap lar seg ikke kombinere med dagens krav til bosetting på driftsenheten. Regjeringen foreslår derfor å fjerne bokravet.

Maksimalt ett jordbruksfradrag

Når det nå åpnes for at aksjeselskap også skal ha rett til jordbruksfradrag, dukker spørsmålet opp om det er mulig å organisere seg fram til et ekstra jordbruksfradrag. Svaret er nei. Lovteksten legger opp til klare begrensninger. Ektefeller kan heller ikke kreve mer enn ett fradrag med mindre de driver hvert sitt gårdsbruk og lignes atskilt.

– Dersom aksjeselskap har inntekt knyttet til samme driftsenhet som andre produsenter, skal samlet fradrag deles forholdsmessig mellom disse. Skattyter og aksjeselskap som direkte eller indirekte kontrolleres av samme skattyter eller dennes nærstående, kan til sammen ikke gjøre krav på mer enn ett fradrag. Som nærstående regnes arveberettiget slektning, står det i forslaget til ny lovtekst.

Ikke jordbruksfradrag til passive samdriftsdeltakere

Regjeringen mener jordbruksfradraget bør forbeholdes aktører som driver aktivt jordbruk. Passive deltakere i deltakerlignende selskaper, som ikke har egenproduksjon av produkter omfattet av jord- bruksfradraget, skal derfor ikke lenger ha rett til jordbruksfradrag.

– Det er urimelig at selv en symbolsk part i en samdrift gir status som næringsdrivende og dermed gjør det mulig for passive deltakere å få jordbruksfradrag i betydelige leieinntekter fra eksempelvis melkekvote, jord, bygninger og driftsløsøre. Departementet vurderer derfor en forskriftsendring om dette.

Andre innstramminger

For jordbruket kan ellers nevnes at regjeringen foreslår også å avvikle skattefritaket for investeringstilskudd i distriktene. Videre fjernes startavskrivningene på 10 prosent for maskiner. Også jordbruket vil bli rammet av avgiftsøkningen på drivstoff. Regjeringen vil vurdere kompensasjon for dette i jordbruksoppgjøret 2017.

Ekstern lenke:

Finansepartementet: Prop. 1 LS (pdf)