Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Hva skjer i aksjemarkedet?

Etter et seks ukers sammenhengende kursfall fra første børsdag i 2016, fikk verdens ledende aksjemarkeder nytt fotfeste 11. februar. Deretter steg S&P 500-indeksen 5,8 prosent frem til månedsskiftet, mens verdensindeksen gikk opp 7,3 prosent, uttrykt i USD.

Oljeprisen (Brent) gikk i samme tidsrom opp fra 28 til 36 dollar per fat og fortsatte forbi 40 dollar den første uken i mars. Dermed ligger oljeprisen nå 10 prosent over nivået ved årsskiftet, og en rekke andre basisråvarer har fulgt med oppover. 

For tidlig å konkludere

Det har i den senere tid vært en unormalt høy grad av samvariasjon mellom oljeprisutviklingen og daglige kursbevegelser i aksjemarkedene. I perioden frem til markedet snudde har oljeprisen tilsynelatende vært «tatt til inntekt for» en svakere underliggende etterspørsel og svekkede utsikter for hele verdensøkonomien.

Olje er verdens viktigste råvare, handels- og forbruksvare, og et globalt konsum på 95 millioner fat oljeekvivalenter (1 fat = 159 liter) per dag har en direkte gjennomslagskraft på den realøkonomiske utviklingen. En synkende oljepris vil under normale omstendigheter bidra til å stimulere veksten i de store import- og forbrukernasjonene, men denne effekten har i det siste blitt nøytralisert av deflatoriske tendenser.

Det er ennå for tidlig å konkludere om kursoppgangen de siste tre ukene signaliserer et fundamentalt vendepunkt, og det er fortsatt vanskelig å trekke et klart skille mellom stemningsbølger i aksjemarkedet og fundamentale, realøkonomiske drivkrefter.

Nedjustert vekstprognose

OECD nedjusterte nylig sin vekstprognose for verdensøkonomien med 0,3 prosentpoeng både i 2016 og 2017, til henholdsvis 3,0 og 3,3 prosent. De negative endringene siden forrige prognose (november 2015) kommer både fra USA og EU, og det gir føringer på rente- og pengepolitikken fremover.

Den amerikanske sentralbanken vedtok 15. desember å sette opp styringsrenten for første gang på nærmere 10 år, men etter en urolig og svak start på 2016 er det mye som tyder på at sentralbanksjef Janet Yellen nå vil revurdere/utsette de planlagte renteøkningene.

I Europa har sentralbanksjef Draghi (bildet) signalisert nye stimuleringstiltak i form av økte rammer for tilbakekjøp av obligasjoner, nå også fra kredittverdige foretak i tillegg til statsobligasjoner. Programmet utvides til 80 milliarder euro per måned, for å bidra til å holde de lange rentene nede. Bankenes innskudd i sentralbanken blir heretter straffet med en minusrente på 0,4 prosent, mot tidligere 0,30 prosent. Refinansierings-renten som bankene betaler settes til null, og dette blir trolig den endelige rentebunnen. Tiltakene skal bidra til å få opp inflasjonen og sparke i gang ny vekst og sysselsetting i eurosonen. I februar ble inflasjonstakten målt til minus 0,2 prosent, noe som ikke akkurat vitner om økonomisk vekst.

Mens vi venter på nye vekstimpulser, tar vi det som et godt tegn at både oljeprisen og aksjemarkedene er stabilisert.