Hopp direkte til innhold

Hva betyr det for deg at G øker?

Grunnbeløpet øker fra 1. mai, og dette får konsekvenser for dine rettigheter og ytelser. Sjekk hvilken betydning dette får for deg.

Grunnbeløpet (G) i folketrygden er bestemmende for nivået av mange ytelser og ordninger. De fleste av disse knytter seg til rettigheter og ytelser fra NAV. Ytelsene øker tilsvarende økningen i grunnbeløpet. Årets endring av G til kr 92.576 gir en økning på 2,78 prosent.

De mest vanlige ytelsene fra NAV som justeres med grunnbeløpet er beregning av alderspensjon, barnepensjon, overgangsstønad og uføretrygd. Poenget er at reguleringen skal tilsvare lønnsveksten i samfunnet.

Pensjon som utbetales får en lavere vekst

Når det gjelder regulering av alderspensjon må vi skille mellom opptjening av rettigheter og alderspensjon under utbetaling. Opptjeningen din av rettigheter og justering av verdien av dine allerede opptjente rettigheter, følger utviklingen i grunnbeløpet.

Dagens system for alderspensjon er slik at alderspensjonister ikke får samme økning for pensjoner som er under utbetaling. Etter at du har begynt å ta ut alderspensjon reguleres den først med lønnsveksten for de yrkesaktive og fra denne summen fratrekkes 0,75 prosent. Økningen for løpende alderspensjon er dermed i år på drøyt to prosent

Minste pensjonsnivå er også hevet

Også minstepensjonistene får en regulering som er noe lavere enn utviklingen av grunnbeløpet. Satsene for minste pensjonsnivå blir regulert i samsvar med lønnsveksten og deretter justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Økningen for disse er i år på 2,28 prosent.

Grensen for om du blir minstepensjonist er noe høyere nå enn før pensjonsreformen. Det utbetales en garantipensjon til personer som ikke har opptjent noen inntektspensjon. Grovt sett kan vi si at en inntekt over 4 G, det vil si cirka kr 370.000, gir rett ytelser utover garantipensjon.

Andre ordninger som påvirkes av G

Mange private pensjonsordninger har også en regulering i forhold til utviklingen av grunnbeløpet. Her skjer endringene lik utvikling av G, uten slik reduksjon som skjer for alderspensjon fra NAV. For de fleste private ordninger er derfor økningen i pensjonsutbetalingen nå 2,78 prosent.

Det er også en del erstatningsbeløp knyttet til forsikringer som følger utviklingen av grunnbeløpet. Dette gjelder for eksempel Norges Bondelags dødsfalsforsikring hvor forsikringssummen er 10 G fram til og med 50 år.

Hvis barn under 18 år har egne formuer, skal overformynderiet hos Fylkesmannen passe på de verdiene når de passer en viss størrelse. Grensen er satt ved 2 G, det vil si at den nå øker til cirka kr 185.000.

 

Arbeids- og sosialdepartementet: Regulering av grunnbeløpet og pensjonane frå 1. mai 2016

Siste landbruksnyheter

Robotbønder øker overskuddet

15. februar 2017

Bønder med melkerobot gjør det stadig bedre og har økt timelønnen med 60 prosent på to år. Men fortsatt tjener andre melkeprodusenter mer per time.

Flere med positiv økonomisk utvikling

3. februar 2017

En stadig større andel av norske bønder oppfatter at økonomien på bruket har utviklet seg i positiv retning. Andelen har økt fra 10 prosent i 2002 til 40 prosent i 2016.

Stabil bruk av arbeidsinnvandrere

31. januar 2017

Det er ikke bare grøntprodusentene som satser på utenlandsk arbeidskraft i landbruket. Andelen melkeprodusenter som bruker slik arbeidskraft har omtrent doblet seg på drøyt ti år. Men andelen sier ikke alt.

Fagsider landbruk

Les våre guider innen følgende tema:

EierskifteEierskifte

InvesteringInvestering

Sikre fremtiden Sikre fremtiden