Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Fra preik til praksis

Vi står overfor en omstilling hvor utvikling må skje innenfor naturens tålegrenser. Hvilken rolle kan landbruket ta i det grønne skiftet? Vi tok diskusjonen på årsmøtet, med spennende innledere på plass.

Det grønne skiftet som begrep brukes stadig hyppigere. Så hyppig at det ble kåret til årets nyord av Språkrådet i 2015. Kanskje ikke så rart, når FNs klimapanel har spådd at etterspørselen etter mat vil øke med 14 prosent hvert tiende år. Samtidig kan matproduksjonen bli redusert med to prosent i samme takt som en følge av klimaendringer.

Med en oljebransje med bremsen på, er behovet for en grønn og solid, norsk fastlandsøkonomi større enn noen gang. I dette bildet er landbruk og matproduksjon av vesentlig betydning.

Etterlyser risikovillighet

Til årsmøtet på Hotel Bristol 5. april hadde vi invitert Lars Petter Bartnes fra Norges Bondelag, Idar Kreutzer fra Finans Norge og Geir Pollestad, leder for næringskomitéen på Stortinget til å belyse tematikken rundt landbrukets betydning for det grønne skiftet.

Først ut var Lars Petter Bartnes’ innlegg.  Bartnes var opptatt av at vi må bygge videre på det rammeverket vi allerede har og få en økt verdiskapning på grønne ressurser. En aktiv næringspolitikk, teknologi og det han kaller tålmodig kapital er noe av det som må til. I tillegg kreves risikovillighet.

Ikke vent!

Nestemann ut var Idar Kreutzer. Ut over å være administrerende direktør i Finans Norge, er Kreutzer med i Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft. Kreutzer fastslo at befolkningsveksten vil sette globale ressurser under press. Med ressursrikdommen i norsk hav, skog og land, finnes det enormt potensial. For å bygge konkurransekraft i det grønne skiftet, må verdiskapningen skje her hjemme, og ikke i California, med henvisning til elbilbransjen.

De gode nyhetene er at det lar seg gjøre, de dårlige nyhetene er at det vil kreve mye, sa Kreutzer om det grønne skiftet, før han avsluttet med å påpeke at det er på tide å gå fra preik til praksis.

Alle liker vindkraft, ingen liker vindmøller

Siste innleder, Geir Pollestad fra næringskomitéen på Stortinget, var i likhet med Kreutzer opptatt av at vi ikke må vente. Ikke vent på en bioøkonomistrategi fra sentrale myndigheter, manet han.

Pollestad påpekte at han aldri har møtt noen som ikke liker vindkraft. Samtidig er det få som liker vindmøller. Det kreves handlekraft og endringsvillighet, og ikke bare fine idéer, skal vi oppnå resultater.  

Paneldebatt

I den påfølgende paneldebatten ledet av Sveinung Svebestad, styreformann i Norsk Landbrukssamvirke, deltok styreformann i Landkreditt SA, Knut A. Nordmo, i tillegg til de tre innlederne.

Svebestad innledet med at landbruket er en viktig del av norsk næringsliv, som vil være berørt av de omstillinger og utfordringer vi står overfor. Han utfordret panelet på dette.

Må være villig til å satse

Kreutzer mener Norge har et betydelig potensial, bare vi klarer å få forskningsmiljøene til å samspille bedre med næringa og industrien for å få satt forskningen ut i produksjon. Landbruket står allerede sentralt oppe i prosesser, som for eksempel Foods of Norway som jobber med å lage proteiner av tremasse. En utfordring vi har her i Norge, er at vi er flinke til å utvikle ny teknologi, men ikke så gode til å ta den i bruk i større skala. Primærnæringene har enormt potensial, men det er i dag for svak helhetstenkning.

Det er ingen grunn til at norske bønder skal stå med lua i hånden, hverken teknologisk, kvalitetsmessig, produktivitetsmessig, eller på noen andre måte. Man må være villig til å være på offensiven og satse, påpekte Kreutzer i debatten.

Riktige virkemidler må til

Også Bartnes er enig i at vi har gode forutsetninger for å lykkes. Vi er avhengig av fortsatt godt samarbeid mellom landbruksnæringa, kunnskapsinstitusjoner og staten. Norsk landbruk har mange gode eksempler på at vi har lykkes på dette, for eksempel innen genetikk. Skal vi lykkes med det grønne skiftet, må det være politisk styring på forvaltningen av bioøkonomien, med riktige virkemidler på rett sted.

Kreutzer uttaler videre at han ser potensial til å kunne etablere en del kjennetegn med norsk matvareproduksjon. Eksempler på dette er nettopp kvalitet, transparens, sporbarhet og effektivitet i leverandørkjeden. Dette er kjennetegn som er felles for både landbruk og havbruk, der det er betydelig potensial for samarbeid på tvers av landbruk og havbruk.

Det var stor felles forståelse i panelet på at norsk matproduksjon har et betydelig potensiale, og at en gjennomføring av det grønne skiftet er mulig, og svært spennende. Vi må få på plass de rette rammebetingelsene for å kunne satse målrettet inn mot enkeltnæringer.

Noe av utfordringene det pekes på fra flere av deltakerne, er nettopp landbrukets evne til å bygge kapital for å kunne gjennomføre nødvendige investeringer. Det sentrale er å sette bonden i stand til å ta sin del av verdiskapningen.

Nordmo trakk frem at oljenæringen har blitt det den er i dag, fordi den har hatt en motorvei av virkemidler og rammevilkår som har gjort det mulig å utnytte potensialet som har ligget i næringa. Noe av denne lærdommen bør vi ta med oss for å utvikle bioøkonomien.