Hopp direkte til innhold

Foreslår omstart for landbruket

Mange har pekt på at dagens landbrukspolitikk ikke fungerer godt nok. Men det er få konkrete forslag til hvordan vi skal løse dette.

Reidar Almås som er forsker ved Bygdeforskning, var med på Hitra-aksjonen på 70-tallet. Dette var forspillet til opptrappingsvedtaket hvor Stortinget lovet norske bønder industriarbeiderlønn. Satsingen i landbruket førte også til overproduksjon.

– Utviklingen går i feil retning når det gjelder utnytting av norske ressurser og det norske utmarksarealet. Bondelaget har uttalt at den fungerer, bare den blir fullfinansiert. Men det vil aldri komme nok penger, siden det ikke er noe politisk flertall for å fylle den opp med midler. Dermed får vi egentlig aldri testet om den fungerer eller ikke, sier Almås til Nationen.

Forslag som vil skape debatt

Gjennom sin nye bok "Omstart – Forslag til ny landbrukspolitikk" lanserer han nå en ny landbrukspolitikk som kan øke norsk matproduksjon på fornybare, lokale ressurser. Forslagene vil nok skape debatt, men kan bli tatt seriøst siden de kommer fra en som også er en varm forsvarer av et allsidig, lønnsomt og bærekraftig landbruk over hele landet.

Nationen presenterer han forslag langs tre dimensjoner:

  • En større del av den norske matproduksjonen skal baseres på norske ressurser.
  • En større del av fôret til de drøvtyggende husdyrene skal komme fra norsk utmark og kulturbeite, der dyrene selv kan høste fôret til lave kostnader.
  • En ny og regional arbeidsdeling, der mer av kjøttproduksjonen blir kanalisert dit fôret er, og spredningsområder for husdyrgjødsel finnes.

I praksis innebærer noe av dette drastisk omlegging av hvor dagens grovfôrbaserte kjøtt produseres. Almås ser for seg at dyra flyttes til fôret i stedet for at fôret flyttes til dyra. Det kan bety at kalver som er født i fjell- og fjordbygder fôres opp på flatbygdene.

Slik kan tilskuddene endres

I følge ABC Nyheter vil han flytte på 2 milliarder av tilskuddene som i dag brukes i landbruket. I hovedtrekk kan det se slik ut:

  • Tilskudd til beitelag og enkeltpersoner for å gjerde inn utmark som er eignet til utmarksbeite.
  • Styrke forskningen på og utvikling av proteinfôr basert på norske råvare som skog, tare, gras og restråvarer fra jordbruk, skogbruk og havbruk.
  • Kontanttilskudd til «siste bonden i grenda» som en kompensasjon for å bo desentralt og for å bidra til å opprettholde nasjonal infrastruktur.
  • Ryddetilskudd til «det herreløse kulturlandskapet» over hele landet.
  • Beitetilskudd til overflatedyrking og opparbeiding av kulturbeite i utmark.
  • Kraftig styrking av kontrollen med at arealene blir drevet slik som oppgitt i søknad om produksjonstilskudd for å øke effektiviteten og legitimiteten til landbrukspolitikken.

Siste landbruksnyheter

Lite ferie for bønder

23. juni 2017

Over halvparten av norske bønder tar to uker eller mindre i ferie. Proffe bønder planlegger for å ta ferie. Gamle holdninger kan føre til at du sitter igjen alene på gården uten familie.

Driftskredittordningen

20. juni 2017

I 1967 så et viktig verktøy for bonden dagens lys. Et halvt århundre senere fremstår driftskredittordningen for landbruket som like relevant.

Flere gårder kan selges konsesjonsfritt

15. juni 2017

Stortinget har vedtatt endringer i landbrukets eiendomslover. Det fører til at flere slipper konsesjon ved salg og 13.600 gårder ikke lenger er odelseiendommer.