Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Fondsordning fortsatt aktuelt

Fagre løfter er gitt av regjeringen om fondsordning for bønder. Nå foreslår jordbærbønder det som en ordning i stedet for erstatning. En mye rimeligere løsning for staten, men likevel er det vanskelig å få positiv respons.

I sommer har mange norske jordbærprodusenter hatt store utfordringer. På grunn av fuktig vær har gråskimmel hatt gode vekstforhold i jordbæråkrene i deler av Sør-Norge. Mange er redd for at soppen har blitt resistent mot de plantevernmidlene den norske bonden i dag har lov å bruke.

I en slik situasjon blir jordbærprodusenten lidende uten at det er mulig for den enkelte bonde på kort sikt å sette inn tiltak. Mange har opplevd stor avlingsreduksjon. For enkelte på Sørlandet er det snakk om avlingstap opp til 95 prosent.  

Ingen erstatningsordning for denne situasjonen

For de produsentene det gjelder finnes det ingen erstatningsordning. Det har vært avholdt møte mellom jordbærprodusenten Agder Bær, Norges Bondelag og Landbruks- og matdepartementet. Konklusjonen er at regjeringen ikke kommer til å hjelpe de bøndene som er rammet.

– Erstatninger til enkeltprodusenter årets avlingstap ble også diskutert. Departementet viser til at plantesjukdommer ikke omfattes av avlingsskadeerstatningsordningen og at dette i så fall må tas gjennom jordbruksforhandlingene, skriver Norges Bondelag på sine hjemmesider.

Gartnerhallen vil ha fondsordning med miljøprofil

Styreleder i Gartnerhallen mener at samfunnet må ta sin del av ansvaret når disse skadene er relatert til klimautfordringer.

– Produsenter står uten økonomiske støtteordninger når avlinger blir totalødelagt av skadedyr eller soppangrep. Av og til går det helt galt uten at produsenter kan lastes. Gartnerhallen mener det er på høy tid at regjeringen åpner for en fondsordning med skattefordel for å møte et stadig mer krevende klima, skriver styreleder Anders Nordlund på Gartnerhallens hjemmesider.

Nordlund foreslår at fondet bør målrettes mot klimatiltak, men også sette produsenter bedre i stand til selv å takle de stadig større svingningene i inntekt som et varmere, våtere og villere klima fører med seg.

Regjeringen har selv foreslått fondsordning

I erklæringen fra Sundvolden fra 2013 skriver regjeringen med klare ord at de vil åpne for en fondsordning i jordbruket etter modell av skogbruket. Det vil si skattefri avsetning til fond og uttak med skattefordel til ulike tiltak.

– Gartnerhallen har ved flere anledninger uttalt at det må åpnes for fondsavsetninger med skattefordel i jordbruket. En slik fondsordning vil gi bøndene insentiv til å investere i mer robuste dyrkingssystemer og utjevne økte inntektssvingninger, skriver Nordlund.

Norges Bondelag har senest ved høringen på forsommeren i år om endring av enkelte skatteordninger for landbruket, minnet regjeringen på deres løfter om fondsordning.

– En mulig løsning er en felles fondsordning – «landbrukskonto», der en både kan jevne ut inntekter fra jordbruket og skogbruket. I tillegg til å oppnå en utjevningseffekt kan en slik modell kombineres med en mulighet til at avsatte midler som brukes til prioriterte formål (eksempelvis klima og miljøtiltak) gis en skattefordel ved investering, slik vi har i dagens skogfondsordning, skrev Bondelaget i sin høringsuttalelse.

Eksterne lenker:

Gartnerhallen: Behov for fondsordning i møte med et mer krevende klima

Norges Bondelag: Møtte statssekretæren om gråskimmel i jordbærnæringa