Hopp direkte til innhold

Færre bønder tar tidligpensjon

Antall bønder som benytter landbrukets spesielle ordning med tidligpensjon for bønder, er dalende.

Tallenes tale er klar: Stadig færre bønder benytter seg av muligheten til tidligpensjon. Fra og med 1999 har bønder via bevilgninger over jordbruksavtalen hatt mulighet til å ta ut pensjon i fem år fra de er 62 år. Målet har vært å sørge for lettere og tidligere generasjonsovergang.

En nylig offentliggjort statistikk fra Landbruksdirektoratet viser at ved utgangen av 2015, mottok 847 bønder tidligpensjon. Ti år tidligere, ved utgangen av 2005 var det tilsvarende tallet 1445. Direktoratet antyder at ordningen ivaretar formålet dårligere nå, men sier ingenting om hva som er årsaken.

Færre har mulighet til å bruke ordningen

I min jobb som rådgiver for bønder opplever jeg flere grunner til nedgangen. En viktig årsak er at stadig flere har en høyere inntektsandel utenfor jordbruket. Regelen er slik at du må ha hatt minst 2/3 av inntekten din fra landbruket de siste årene. Flere deltidsbønder gjør at denne grensen brytes, noe som bekreftes i en analyse direktoratet gjorde for et par år siden.

– Hovedårsaken til at tidligpensjonsordningen er lite brukt er antageligvis at færre driver med jordbruk som hovedinntektskilde i dag, og dermed ikke oppfyller de inntektskrav som ligger til grunn for å motta tidligpensjon.

Beløpet er for lite

Pensjonsutbetalingen er kr 100.000 per år i fem år hvis du er alene om å søke om tidligpensjonen på bruket. Av de som i dag lever av landbruket oppleves denne summen som lav. Satsene reguleres i jordbruksoppgjøret, og mange sitter med en opplevelse av at satsene ikke er regulert i forhold til utviklingen. Dermed beholder de gården noen år til for å ha en bedre inntekt.

Denne begrunnelsen kan også sees i sammenheng med at flere opplever usikkerhet hos neste generasjon i forhold til om de vil overta virksomheten. Flere innser at de er siste generasjon på gården med aktiv drift. Mor og far velger da å fortsette noen år til for å utnytte siste rest av driftsapparatet.

Må spare opp mer pensjonsrettigheter

Et forhold som vil få større betydning framover er forholdet til offentlig pensjon. For mange bønder er grunnlaget for ordinær folketrygd så lav at de ikke har mulighet til å ta ut pensjonen fra NAV allerede ved 62 år. Som følge av nytt regelverk for opptjening av pensjon, vil opptjeningsårene fra de er 62 til de er 67 år bety mer for å få en brukbar pensjon.

– Siden 2005 har antallet eldre bønder sunket. Men antallet eldre bønder har ikke falt like raskt som antallet tidligpensjonister. I 2005 søkte 6789 bønder mellom 60 og 66 år om produksjonstilskudd til jordbruksvirksomhet. I 2015 søkte 6394 bønder om det samme tilskuddet. Med andre ord har antallet tidligpensjonister sunket raskere enn antallet bønder i den pensjonsklare aldersgruppen, skriver Landbruksdirektoratet.

I takt med nedgangen i antall brukere, har også pengebruken over jordbruksavtalen sunket.

I 2005 ble det utbetalt nesten 120,9 millioner kroner til pensjonsordningen. 2015 betalte Landbruksdirektoratet ut kun 82,1 millioner kroner i pensjon til bønder.

Landbruksdirektoratet: Færre bønder tar tidligpensjon

Siste landbruksnyheter

Bøndene vil ha 15.000 mer enn andre

27. april 2017

Kravet fra bondelagene til årets jordbruksoppgjør er en prøve på om Stortingets ønske om utjevning av inntektsforskjeller kan realiseres. Ellers foreslås skattefradrag på gårdssparing for unge (GSU).

Modererer endringer av konsesjonsloven

25. april 2017

Regjeringen har innsett at de ikke får flertall for sine mest radikale forslag til endring av konsesjonsloven. Nå får Stortinget saken til behandling. Forslagene vil fortsatt skape debatt.

Klar for diskusjon om tall

20. april 2017

Prosent eller kroner? Diskusjonen er i gang foran årets jordbruksforhandling. Men det felles tallgrunnlaget som brukes for forhandlingene viser også store sprik.

Fagsider landbruk

Les våre guider innen følgende tema:

EierskifteEierskifte

InvesteringInvestering

Sikre fremtiden Sikre fremtiden