Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Eget bruk eller tilleggsjord?

Skal en gård i Gudbrandsdalen på 140 dekar være et selvstendig gårdsbruk eller skal det kunne selges som tilleggsjord til naboen? Tidligere avgjørelser har vist at myndighetene vil ha dette som tilleggsjord.

Gården Pålsøygard i Ringebu ble overtatt av Vidar Pålsøygard i 2006. Han fikk fem års fritak for boplikt, men har valgt å ikke flytte til gården. Ringebu kommune har derfor krevd at gården skulle selges siden boplikten ikke oppfylles.

I følge Nationen har melkebonden, Per Einar Brandstad, kjøpt graset fra gårdens 140 dekar og leid melkekvoten på 70 tonn. Gårdene ligger 12 km fra hverandre. Nå har Brandstad kjøpt gården av Pålsøygard og søkt om konsesjon.

Kommunen endret eget vedtak

Kommuneadministrasjonen innstilte på at det ikke skulle gis konsesjon til Brandstad som tilleggsjord. De mente at bruket burde være en selvstendig driftsenhet på grunn av eiendommens størrelse og ressursgrunnlag. Politikerne i utvalget for miljø, utmark og landbruk (MUL) gjorde først vedtak i samsvar med administrasjonens innstilling.

Brandstad klaget på vedtaket. I nytt møte i utvalget endret Ap syn på saken og gikk inn for konsesjon som tilleggsjord til Brandstad. Siden Ap har rent flertall i utvalget, ble det også endelig resultat. Her er begrunnelsen de brukte:

– Kjøper og konsesjonssøker av Pålsøygard har vært langsiktig leietaker og kjøper av grovfor. Leietager har investert og bygd opp sitt produksjonsapparat, blant annet med resursene som melkekvote og grovfôrareal fra denne eiendommen. Konsekvens ved avslag vil kunne føre til betydelige svekkede muligheter, står det i vedtaket.

Vil satse på de etablerte brukene

Videre pekte flertallet i utvalget på at det er viktig å styrke og videre utvikle de som allerede har en produksjon og har bygd opp ei drift med langsiktige investeringer. Det er viktig å legge til rette for de som driver som heltidsbrukere og deltidsbrukere.

I dag inngår som nevnt dette bruket som en svært viktig del av et mjølkebruk. Eiendommen er i full drift jordbruksmessig. Avlingsveien er moderat i forhold til svært mange bruk i Ringebu kommune

– Kjøpet er veldig viktig. Vi har bygd opp driftsapparat med nytt fjøs, har 400 tonn i kvote og slår 650 dekar. Etter kjøpet eier vi 400 av dekarene vi driver. Kjøpet av Pålsøygard gir oss bedre kontroll over ressursene vi driver på, sier Brandstad til Nationen.

Ikke mulig med lønnsom drift som eget bruk

– Slik MUL ser det er mjølkeproduksjonen ved Pålsøygard avviklet. Nødvendig maskinpark og redskap finnes ikke. Driftsbygningen har stått tom og vært ute av drift og kommer inn under forskriften om full ombygging til lausdrift. Dette er millioninvestering. Besetning, maskiner og redskap vil kreve nye store investeringer. Det må kunne reises berettigede tvil om muligheten for lønnsom drift ved oppstart av en slik investering på bruket, står det i vedtaket.

Politisk er det altså interessant å merke seg at det er Ap som ønsker at et bruk av denne størrelsen heller skal bli tilleggsjord. Mindretallet i utvalget består av Sp og V. Disse ønsker at bruket skal bestå som en egen selvstendig driftsenhet. Nå skal fylkesmannen vurdere avgjørelsen.

Tidligere avgjørelser i samme retning

For snaut to år siden stadfestet Landbruksdirektoratet et lokalt vedtak fra Rogaland om selvstendig gårdsbruk eller tilleggsjord til naboer. Da hadde fylkesmannen grepet inn i en sak hvor areal og kvote var av omtrent samme størrelse (210 dekar jord og innmarksbeite og 60 tonn melkekvote). De nektet kjøper konsesjon som selvstendig bruk og krevde at det skulle selges som tilleggsjord til naboer.

Begrunnelsen i konsesjonsloven finnes nærmere beskrevet i rundskriv M-2/2009 hvor det kan nektes konsesjon fordi eiendommen heller bør nyttes som tilleggsjord til naboeiendommer. I det konkrete tilfelle var begrunnelsen at det ville kreve omfattende investeringer for å bygge bruket opp igjen og at det var behov for tilleggsjord for eksisterende bruk i området.

Landbruksdirektoratet sendte dette vedtaket til alle fylkesmenn, noe som må sees på som et signal om at dette er en praksis som bør følges.

Eksterne lenker:

Ringebu kommune: Møteprotokoll utvalg for miljø, utmark og landbruk (PDF)

Nationen: Reddes av Ap-kuvending