Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Bønder med lyst til å investere

Samtidig som landbruket som næring klager på en landbrukspolitikk sterkt preget av Frp, investeres det for fullt på gårdene. Lav rente er en årsak til investeringene, men det må være noe mer? Hvordan vurderes risikoen?

Nationen har i noen artikler den siste tiden belyst bønders investeringslyst. Statistikk viser at antall kvadratmeter som bygges nytt er omtrent like stort i 2016 under blå-blå regjering som i 2008 og 2010 da vi hadde rød-grønt styre av landbrukspolitikken.

I mellom disse målepunktene har aktiviteten vært noe mindre. De to første årene med Sylvi Listhaug som minister for landbruk, var bygningsinvesteringene dalene. Betyr dette at norske bønder er mer trygge på at det nå går riktig vei?

Signaler om at det lønner seg å være stor

De fleste bønder investerer fordi de er nødt. Selv om krav til løsdrift i melkeproduksjonen ser ut til å flyttes framover i tid, blir eksisterende bygg mer slitt og upraktiske. Det er grenser for hvor lenge et fjøs fra 70-tallet kan bygges på og om for å dekke dagens krav.

For de som ønsker å satse i landbruket har dagens blå-blå landbrukspolitikk gitt et klart svar: Du skal tjene på å være stor. Det gir seg utslag i konsesjon for kylling, grense for maksimal kvote for melk og strukturelle endringer i tilskudd som favoriserer større besetninger med ammeku og sau.

Investerer når man ser muligheten

I følge Nationen kan selgere av innredning og mekanisering melde om god vekst i salget. Salgsansvarlig for sau hos Fjøssystemer AS, Knut Evensen, fortelle at de på landsbasis er inne i over 120 større utbyggingsprosjekt i tillegg til en god del mindre prosjekt på under 200.000 kroner.

– Vi har hatt 20 prosent vekst i salet til sauefjøs samanlikna med i fjor. Året har blitt heilt annleis enn vi førestilte oss. Overskotssituasjonen for lammekjøtt rekna vi med ville gi redusert sal, men utover våren har salet berre eksplodert. Vi ser at mange også bygger utan støtte, så investeringslysta er heilt klart der, sier Evensen til Nationen.

Ennå ikke tid for tilbakebetaling?

Men norske bønder er flinke til å fortelle hvor usikker landbrukspolitikken er, så det må være noe mer som gjør at man investerer. Rentenivået er rekordlavt. Men ennå viktigere er nok signalene om at det forventes at det skal være lavt framover. Forutsigbarhet er viktig for den norske bonden.

Til nå har bonden ikke fått baksiden av medaljen på blå-blå landbrukspolitikken, nemlig trusselen om at det skal kuttes i de totale overføringene. Det som har skjedd til nå er ikke store kuttene i forhold til hva Frp varslet før regjeringsskiftet.

Risiko flyttes fra rente til pris og tilskudd

Fremover kan vi forvente et press på lønnsomheten i produksjonene etter som politisk myndighet har "gitt anledning til" å drive større. Svaret tilbake til storsamfunnet kan være at det forventes at det skal bli billigere mat for forbrukeren eller at samfunnet skal bidra med lavere samlede overføringer.

Dette er en del av den risikovurdering som den investerende bonde må gjøre. En driftsbygning skal betales ned over lang tid, 15-30 år. Som økonomirådgivere har vi vært vant med å regne følsomhet i forhold til mulig endring i rentene. Det har også bankene fulgt opp med å legge inn 2-3 prosent høyere rente i kalkylene. Viktigere enn å vurdere effekten av svingninger i renten, kan dermed være å se hvordan bonden takler endret produktpris eller tilskudd.

Eksterne lenker:

Nationen: Byggeboom blant bønder

Nationen: Maskinhandlarar håper på salsvekst