Hopp direkte til innhold

Å treffe blink på melkekvoten

Den gjennomsnittlige kubonde produserer mer enn den kvoten han har. Her er noen tips fra Tine om hvordan du best treffer melkekvoten.

Jeg skal innrømme at jeg er blant dem som har spådd nedgang i produsert melkevolum i Norge. Men det var før Listhaug foretok en kraftig heving av kvotetaket. Det har ført til at en del melkeprodusenter nå utnytter ledig kapasitet og produserer mye mer.

Kostbar overproduksjon

I 2015 leverte hver tredje melkeprodusent mer enn det de hadde som kvote. I snitt var overproduksjonen 6.300 liter per produsent eller 16,6 millioner liter på landsbasis. Det ga et trekk på kr 26.000 per produsent. I 2016 forventer Tine at overproduksjonen øker til cirka 20 millioner liter.

– Utbetalt pris på vintermjølk med fråtrekt overproduksjonsavgift og utan distriktstilskott blir veldig låg.  Sjølv med elitetillegg vil det bli att berre 10-15 øre per liter i Fjord & Fjell-sona (fett-% 4,0 og protein-% 3,2) og 21-27 øre i landssona.  Etterbetaling kjem i tillegg.  Uansett utgjer fôrkostnader og andre variable kostnader mykje meir, skriver Tine på sine hjemmesider

Snart for sent å sette inn tiltak

Den enkelte leverandør til Tine kan finne et hjelpemiddel, "Mjølkeprognose enkel"  for å se en mulig trend for egen del for 2016. Det begynner å bli i seneste laget for å justere seg inn når tre firedeler av året er gått. Tine gir i en artikkel flere tips om hvordan man skal treffe kvotetallet.

Hovedforslagene til tilpasning består i å redusere antall melkeproduserende dyr, redusere avdråtten gjennom mindre intensiv fôring, avsine kyrne tidligere eller gi mer av tankmelken til kalvene. Alle forslagene kan ha relativt rask effekt, men noen av forslagene kan ha betydning for neste års avdrått.

– Alle dei fire hovudtiltaka i denne artikkelen har negative sider i overdrivi dose.  Enten ein ligg ân til låg kvotefylling eller til overproduksjon er det lettare å tilpasse dess tidlegare ein set inn tiltak, og kvotetilpassinga bør sjekkast med jamne mellomrom i heile kvoteåret. Det lønner seg, skriver Tine.

Jeg er fortsatt realistisk pessimist

Men dessverre tror jeg at jeg har rett. Vi kommer til å få en nedgang i melkeproduksjon i Norge. Spådommen min er bare litt forsinket. Det er veldig mange som fortsatt sitter på gjerdet. Eller rettere sagt utnytter gjenværende driftsapparat og ikke nyinvesterer. Min erfaring ved eierskifter er at for de som ikke har satset nå, blir det mest sannsynlig nedleggelse ved neste generasjonsskifte og da forsvinner betydelig mengder produksjon.

Ekstern lenke:

Tine: Korleis treffe kvota?

Siste landbruksnyheter

Robotbønder øker overskuddet

15. februar 2017

Bønder med melkerobot gjør det stadig bedre og har økt timelønnen med 60 prosent på to år. Men fortsatt tjener andre melkeprodusenter mer per time.

Flere med positiv økonomisk utvikling

3. februar 2017

En stadig større andel av norske bønder oppfatter at økonomien på bruket har utviklet seg i positiv retning. Andelen har økt fra 10 prosent i 2002 til 40 prosent i 2016.

Stabil bruk av arbeidsinnvandrere

31. januar 2017

Det er ikke bare grøntprodusentene som satser på utenlandsk arbeidskraft i landbruket. Andelen melkeprodusenter som bruker slik arbeidskraft har omtrent doblet seg på drøyt ti år. Men andelen sier ikke alt.

Fagsider landbruk

Les våre guider innen følgende tema:

EierskifteEierskifte

InvesteringInvestering

Sikre fremtiden Sikre fremtiden

Lån til landbruket

  • Rente fra 2,95 %
  • Gode og forutsigbare betingelser
  • Ingen termingebyr
  • Egen kunderådgiver

Søk landbrukslån