Hopp direkte til innhold

2016 ender bedre enn det startet

Forvalterne i Landkreditt Forvaltning går inn i det nye året med forsiktig optimisme.

Når verdipapiråret 2016 skal oppsummeres er det et blandet bilde som tegner seg.  

Året startet på verst mulig måte, og nyttårsrakettene hadde så vidt truffet bakken før veldig mange investorer bestemte seg for å selge veldig mange aksjer. Bakteppet var fallende oljepris og uro over veksten i Kina.

Et kraftig børsfall i de kinesiske markedene i begynnelsen av januar ble innledningen på en solid korreksjon verden over. I løpet januar falt både norske og globale aksjer nesten 10 prosent. Børsfallet fortsatte litt utover i februar, før markedene igjen vendte nesen oppover. 

Prisen på referanseoljen Brent var da så lavt nede som 28 dollar per fat. Siden har hverken børsene eller oljeprisen sett seg tilbake.

Nye børsrekorder

I løpet av høsten har det blitt satt nye børsrekorder i flere markeder, blant annet for den toneangivende S&P 500-indeksen i USA, og for Hovedindeksen på Oslo Børs. 

- Dette har skjedd til tross for at markedet har underveis blitt utsatt for både negative og nokså uventede hendelser som Storbritannias folkeavstemning som viste flertall for utmelding av EU, og ikke minst valget av Donald Trump som USA’s neste president, sier administrerende direktør Per-Erling Mikkelsen i Landkreditt Forvaltning.

Hovedindeksen på Oslo Børs ser i skrivende stund ut til å ende året med en solid oppgang på nesten 10 prosent. Globale aksjemarkeder ved Morgan Stanleys Verdensindeks målt i norske kroner ser ut til å ende året opp 4 prosent.

I motsetning til i de foregående årene har den norske kronen styrket seg noe mot dollar og euro i 2016. Kronestyrkelsen på 4,6 prosent har derved bidratt til å redusere avkastningen.

Blandet bilde internasjonalt

Sentrale internasjonale børser har imidlertid vist et nokså blandet bilde i 2016. Amerikanske aksjer kan vise til et meget solid år med en oppgang på 10 prosent, mens børsene i Europa og Japan har falt henholdsvis 3 og 4 prosent gjennom året. I Hong Kong har Hang Seng-indeksen steget 3,4 prosent. (samtlige avkastningstall er i lokal valuta)

Kraftig oppgang i oljeprisen Vi kommer heller ikke utenom at oljeprisen har steget mye i løpet av 2016. Prisen på referanseoljen Brent har steget fra 37 dollar til 56 dollar i skrivende stund. Både tilbudssidekutt i og utenfor OPEC-landene, og signaler om sterkere etterspørselsvekst har bidratt til oppgangen.

Rentene på vei opp

Lange statsrenter fortsatte å falle gjennom hele første halvår. Deretter snudde renten oppover på bakgrunn av noe bedrede vekstutsikter, økte inflasjonsforventninger og økt risikopremie.

Råvareprisene, særlig industrimetaller og olje, steg på økte vekstforventninger og lavere tilbud av olje. 10-års amerikanske statspapirer steg i løpet av andre halvår med 1 prosentpoeng, fra 1,4 prosent til 2,4 prosent. Tilsvarende steg den norske 10-åringen fra 0,9 prosent til 1,8 prosent. For de som er eier disse statspapirene innebærer dette et saftig kurstap.  

I kredittsegmentet startet året veldig negativt, helt i tråd med utviklingen i aksjemarkedene. Særlig innenfor energisektoren falt bunnen ut av markedet. Kanskje ikke så rart med en oljepris som i februar lå et stykke nede på 20-tallet. Den pågående krisen innenfor oljeservice-sektoren eskalerte, og stadig nye selskaper måtte gjennom en eller flere runder med restruktureringer.

I kredittmarkedet generelt snudde imidlertid trenden sammen med oljeprisen og børsene i midten av februar. Internasjonale high yield-indekser har deretter satt solide nye rekorder, og det norske markedet har fulgt opp.

Hva med 2017?

Teamet i Landkreditt Forvaltning forventer at sentralbankene vil fortsette å tilføre likviditet til markedene også neste år. Rentene vil nok kunne stige noe fra dagens ekstremt lave nivåer, men samtidig forbli meget lave sett i et historisk perspektiv.

Forvalterne påpeker at dersom veksten i verdensøkonomien kommer litt opp fra dagens nivåer, vil det understøtte aksjemarkedene ved at selskapsresultatene vokser.

- I et slikt regime vil både aksjer og kredittobligasjoner kunne trives. Vi tror derfor på meravkastning for aksjer og kreditt i forhold til risikofrie plasseringer også i 2017.