Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Vanskelig investeringsvalg

Kravet om løsdrift fra 2024 gjør at flesteparten av norske melkeprodusenter må vurdere sin framtid. Det ser ut til at mange utsetter avgjørelsen.

Diskusjonen om løsdrift for storfe er igjen aktuell. Det er helt sikkert ikke siste gang dette drøftes blant bønder. Gjennom forskrift om hold av storfe er det slått fast at "storfe skal oppstalles i løsdrift". Det bygges derfor bare løsdriftsfjøs i dag. Men forskriften gir mulighet for utsettelse for eksisterende bygg. Etter hvert som vi nærmer oss kan det også dukke opp andre forhold som gjør at kravet blir lempet.

2024 nærmer seg

Først og fremst kommer datoen 1. januar 2024 nærmere. Det er tidsfristen for at bestemmelsen trer i kraft for husdyrrom som er bygget før 1. januar 1995. Har det skjedd omfattende ombygging etter 31. desember 1994 og før 22. april 2004, er fristen 10 år senere, 1. januar 2034. Dette betyr at alle storfeholdere i dag ut fra eksisterende bygg i prinsippet vet hva de har å regne med.

Det er flere årsaker til at det nå oppstår diskusjon om nødvendigheten av investering. En del av argumentasjonen går på om det er nødvendig ut fra dyrevelferdshensyn. Men det kan virke som om de fleste argumentene ender opp i en økonomisk begrunnelse, nemlig at det blir for dyrt.

Store investeringer i vente

I en vurdering Tine gjorde tidligere i år fant de ut at 7 av 10 melkeprodusenter i dag hadde kyrne i båsfjøs. Det betyr at nærmere 6 000 melkeprodusenter står overfor en avgjørelse om de skal bygge om eller bygge nytt fjøs. Enkle beregninger viste at det samlet kan dreie seg om 13 milliarder kroner i investeringer.

Mange mindre igjen

Mange av de som ikke har foretatt investeringene ennå er mindre besetninger enn gjennomsnittet. For disse vil en investering i nytt fjøs som regel føre til en økt besetning, noe som kanskje passer dårlig i forhold til fôrtilgang, arbeid og økonomi. Det forventes derfor at mange vil utnytte det driftsapparatet man har lengst mulig, for så å legge ned.

Hvilke overgangsordninger vi får vil derfor være avgjørende for hvor lenge mange av de gjenværende båsfjøsene vil produsere melk. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv kan nedleggelse av mange, teknisk sett brukbare driftsenheter være dårlig ressursbruk. Dette kombinert med manglende vilje til å øke den økonomisk støtten til nybygg, vil kunne presse fram nye overgangsordninger enn de som er klare i dag.

Les også: 40 nye fjøs i året i Rogaland

Samtidig kan denne situasjonen utnyttes politisk. Hvis det politiske flertall ønsker en sentralisering av produksjonen og større enheter, vil det være riktig å holde den økonomiske støtten på et lavt nivå, samtidig som man ikke gir dispensasjoner etter 2024.

Må ta et valg

For bønder som i dag har løsdriftsfjøs er det nødvendig å ta et strategisk valg nå. Enkelt sagt vil avgjørelsen gå på valget mellom utvikling eller avvikling. For den enkelte kan det være god økonomi i en avviklingsperiode, hvis man ikke foretar for store investeringer. Men for samfunnet kan dette være kostbart.

Mattilsynet: Veileder til forskrift om hold av storfe