Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Stordriftsfordelene spist opp

Økt kapitalkostnader som følge av investeringene for å bli store, er større enn de økonomiske fordelene ved å bli stor.

En gjennomgang av produksjonsøkonomien for storfe i Danmark viser utfordringer for de største foretakene. Ytelsen viser en stigning på 5 prosent på to år og prisen på melk steg også noe i 2014. På kostnadssiden var økningene størst for lønn, vedlikehold og maskinkostnader, med 10–15 prosent.

– På tross av et rekordresultat er egenkapitalen stadig på et meget lavt nivå i forhold til den samlede kapitalinnsats. For gjennomsnittsbedriften falt egenkapitalen i 2014 (...) til 13 prosent av den samlede balansesum, heter det i analysen utført av rådgivingssenteret Seges i Danmark.

Gjeldsandelen vokser kraftig med økning i størrelse på virksomhetene. Det betyr at det er en mindre del bonden selv har finansiert, noe som gjør virksomheten mer sårbar. Soliditeten viser hvor stor del av eiendelene som er finansiert av bonden selv med egenkapital. Den forteller dermed hvor stor del av verdiene som kan tapes, før kreditorene ikke lenger kan få dekket sine krav i gårdens verdier.

40 prosent med negativ egenkapital

Mens foretakene med under 80 kuer som gjennomsnitt har 40 prosent egenkapital, er soliditeten ved de aller største foretakene nesten 0. I praksis betyr det at alle verdier er belånt 100 prosent. 40 prosent av de største foretakene, med mer enn 320 kuer, har negativ egenkapital. Disse virksomhetene er svært utsatt, da de ikke får tatt opp nye lån og heller ikke tåler negative svingninger i lønnsomheten.

Undersøkelsen konkluderer med at det er stordriftsfordeler å hente på drift av større enheter i melkeproduksjonen. Samtidig peker de på at de samme bedriftene selv ikke har store nok økonomiske muskler til å finansiere utvidelsene. Når utvidelsene skjer med full belåning øker risikoen. Samtidig spises den økonomiske fordelen av større drift opp av økte kapitalkostnader.

Det er en bondes oppgave som leder til en hver tid å skape best mulig inntjening innenfor de rammevilkår som finnes. En annen undersøkelse fra landbruksuniversitet i København konkluderer med at dyktige, danske bønder har mer å gå på innen driftsledelse i sammenligning med de beste bøndene ellers i Europa.

– (...) men det er symptomatisk og tankevekkende at de mest økonomisk effektive danske produsenter generelt er mye dårligere enn de mest økonomisk effektive i de andre landene. Det er også symptomatisk og kanskje ennå mer tankevekkende, at det blant danske produsenter er et relativt stort forbedringspotensialet å hente innenfor driftsledelse, skriver forskerne i sin oppsummering.

Investeringen ga ikke økt inntekt

De peker også på at danske bønders relativt enkle tilgang til kapital, har ført til en oppbygging av gjeld som i europeisk målestokk er ekstrem stor. Opptak av gjeld er i seg selv ikke et problem, men forskerne hevder at kapitalen ikke er omsatt i produktivitetsfremmende investeringer. Problemet blir forsterket når tilgang på kreditt strammes til og inntjeningsmuligheten reduseres.

Nå er håpet knyttet til evnen til å være kostnadseffektiv. I følge analysen burde store danske svineprodusenter ha gode muligheter for å spare kostnader. Det konkluderes med en mulig innsparing på 31 prosent på lønnskostnader, 15 prosent på variable kostnader og 29 prosent på kapasitetskostnader.

Seges: Produksjonsøkonomi kvæg 2015 (pdf)

IFRO Udredning: Landbrugsbarometer 2015 (pdf)