Hopp direkte til innhold

Slutt på rentestøtte fra 2016

Med enighet om årets jordbruksavtale forsvinner også rentestøtteordningen ved investeringer. Men avtalen førte til økte rammer for jordbruket.

Av Ole Christen Hallesby

Jordbruksavtalen som ble inngått mellom Norges Bondelag og Staten kan gi en inntektsøkning på kr 13.000 per årsverk. Forutsetningen er at jordbruket klarer å ta ut de økte målprisene i markedet. Mens regjeringen foreslo økning i målpris på 190 millioner, ble det fremforhandlede resultatet 315 millioner. Bondelagenes opprinnelige forventning lå på 380 millioner kroner i økt målpris.

I stedet for en reduksjon på 110 millioner kroner i tilskudd, har forhandlingene ført til en økning på 45 millioner. Totalt forventet økning i inntekt har også ført til at utnyttelsen av jordbruksfradraget øker. Denne fordelen utgjør en økning på 20 millioner mot beregnet til en nedgang på 10 millioner i Statens tilbud.

Som vi omtalte her på Landkreditts hjemmesider foreslo Regjeringen i sitt opprinnelige tilbud å avvikle rentestøtteordningen uten å øke tilskuddene ved investering. Rentestøtten blir avviklet. Gjennom sitt reviderte tilbud foreslo Staten en økning i investeringstilskudd på 20 millioner, noe som også ble resultatet i årets jordbruksavtale. For 2015 har posten "Rentestøtte - utbetaling" en ramme på 62,3 millioner kroner.

I 2014 ble det innvilget 507 nye tilsagn til rentestøtte basert på en låneramme på 1 milliard kroner. Utbetalingen av rentestøtten skjer over 15 år og eksisterende mottakere vil få utbetalt rentestøtten til perioden er over. Det vil ikke bli gitt nye tilsagn om rentestøtte fra 1. januar 2016.

Kun en søknadsomgang

Regjeringen begrunner en del tiltak ut fra et ønske om forenkling. Å fjerne rentestøtte er et av tiltakene. Et annet tiltak er at det fra 2017 kun blir en søknadsomgang for produksjonstilskudd. Det vil fortsatt være to registreringsdatoer, men kun en søknadsomgang. Utbetaling blir også kun en gang i året, i januar/februar. Den nye ordningen starter fra og med søknadsomgangen 2017.

Som en del av forenklingen ble det også vedtatt å endre tidspunkt og måte for utbetaling av tilskudd til lammeslakt. Det vil fra 2017 utbetales sammen med slakteoppgjøret. Overgangsordningen i 2016 har skapt debatt, da flere mener det gir et tap av tilskudd som kommer til syne ved opphør av virksomheten.

Ellers kan nevnes at tilskuddet til avløsning ved ferie og fritid økes med 1 prosent. Satsene for tidligpensjon for jordbrukere fortsetter uendret.

Bondelagene krevde en ramme på 950 millioner kroner. Her var forslaget 380 millioner gjennom prismulighet og 490 millioner kroner som budsjettoverføring. Dette hadde gitt hver bonde i snitt kr 24.200 per årsverk. Statens opprinnelige tilbud innebar snaut kr 6.000 per årsverk. Dette skulle finansieres gjennom reduksjon i overføringer på 110 millioner kroner, kombinert med mulighet for økte priser i markedet på 190 millioner kroner.

Norges Bondelag: Regn på jordbruksavtalen

Landkreditt Bank: Prioriterer kornøkonomien

Landkreditt Bank: Kutter mest i tilskuddene

Relaterte saker

Robotbønder øker overskuddet

Bønder med melkerobot gjør det stadig bedre og har økt timelønnen med 60 prosent på to år. Men fortsatt tjener andre melkeprodusenter mer per time.

Flere med positiv økonomisk utvikling

En stadig større andel av norske bønder oppfatter at økonomien på bruket har utviklet seg i positiv retning. Andelen har økt fra 10 prosent i 2002 til 40 prosent i 2016.

Stabil bruk av arbeidsinnvandrere

Det er ikke bare grøntprodusentene som satser på utenlandsk arbeidskraft i landbruket. Andelen melkeprodusenter som bruker slik arbeidskraft har omtrent doblet seg på drøyt ti år. Men andelen sier ikke alt.