Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Sliter du mer enn du fornyer?

Mange bønder hevder de ligger etter med vedlikeholdet og ønsker å investere mer. Men det er ikke riktig for alle å investere så mye.

Av Ole Christen Hallesby

Vedlikehold og nyinvesteringer i bygningsmassen er første prioritet for en bonde hvis økonomien hadde tillatt det. Også investering i maskiner og utstyr, samt opparbeiding på grunn, ligger høyt oppe på ønskelisten. Dette viser en ny undersøkelse Agri Analyse har gjort for Norges Takseringsforbund (NTF).

På spørsmål om hva som er viktigst å få gjennomført aller først svarer tre av ti nyinvesteringer i bygningsmasse. 27 prosent svarer vedlikehold. 16 prosent av bøndene ville først tatt fatt på opparbeiding av grunn, mens én av ti svarer maskiner og utstyr. 

– De senere årene er det nok mange som har hatt mye fokus på maskiner, så det er positivt at byggenes kvalitet og tilstand nå ser ut til å få mer oppmerksomhet i næringen, sier Bjørn Ludvig Mehlum, leder for avdeling landbruk i NTF. 

Positiv nettoinvestering

For en virksomhet som skal utvikles videre er det nødvendig å foreta investeringer og vedlikehold som bringer standarden tilsvarende framover. Begrepet "nettoinvestering" sier noe om dette. Økonomisk viser det om verdien av investeringene på gården er større enn slitasjen og eventuelt frasalg. Nettoinvesteringen behøver ikke være positiv hvert år, men over tid må den ligge godt på plussiden hvis du skal være med videre.

For de som tenker å avvikle, for eksempel melkeproduksjonen, og ikke har noen alternativ bruksverdi på fjøset, er det økonomisk riktig å ha en negativ nettoinvestering. Det innebærer at man bruker mindre innsats på vedlikehold og nyinvestering enn det som er verdislitasjen.

– Situasjonen på en del bruk er at melkekvoten er solgt, mens tilhørende driftsbygning blir stående uten aktivitet. Det er forståelig hvis ikke vedlikeholdet har førsteprioritet der dette er problemstillingen.

Samtidig er det trist hvis en pågående omstilling i næringen har som konsekvens at bygningsmasse forfaller, sier Mehlum.

48 prosent av de spurte medgir at de ligger på etterskudd med vedlikeholdet av driftsbygninger. Blant disse oppgir tre av fire at etterslepet utgjør inntil 10 år. 18 prosent anslår at det tilsvarer mellom 10 og 20 år, mens åtte prosent mener det er enda mer.