Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Rådgiverne må utfordre mer

Rådgivere for bønder må kunne tilby jevn høy kvalitet på tjenestene. I tillegg må nytteverdien for bøndene være stor.

Definerer du deg som «framoverlent» eller «profesjonell» bonde kan det være nyttig å lese hva ti bønder i Trøndelag mener om behovet for rådgiving i framtida. De er intervjuet av Norsk senter for Bygdeforskning og deres uttalelser er tatt med i en ny utredningsrapport.

Rådgiverens hverdag er at han møter en gruppe bønder med stort spenn i formell og erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag. Rundt halvparten av norske bønder har ingen landbruksfaglig utdanning. Samtidig er det en gruppe bønder som har topp kompetanse på sin produksjon, som søker stadig ny kunnskap og forventer at rådgiverne skal bidra med nyttig kunnskap.

Generelt er bøndene som ble intervjuet fornøyd med rådgivingstjenestene. Men flere fagfelt mangler spisskompetanse, og enkelte bønder går utenlands på egen hånd for å få holde seg faglig oppdatert eller innhente råd til egen gård og drift. En annen utfordring er knyttet til kunnskap om oppskalering i husdyrproduksjoner. Med større produksjon kan konsekvensene av driftsproblemer også bli større økonomisk sett.

Videre er det en sårbarhet knyttet til at enkeltpersoner i rådgivingstjenestene innehar mye av kompetansen. Ved personutskiftinger kan det oppstå vanskelige situasjoner for enkeltbønder. Rådgivningstilbudet oppleves delvis som fragmentert, og det stilles spørsmål om konkurranse mellom rådgivingstilbydere fører til tette skott mellom rådgivere og dermed dårligere tilbud til bønder. 


– Det ble også stilt spørsmål om rådgiverne har kompetanse og mot til å stille grunnleggende spørsmål til bøndene. Det ble fra enkelte hold gitt uttrykk for at de burde vært mer pågående og utfordre mer. Dette krever at de som tilbyr rådgivertjenester har rådgivere med både faglig kompetanse og personlige egenskaper til å håndtere slike spørsmål.

Av ulike tiltak som foreslås for å bedre situasjonen er det et viktig grunnleggende prinsipp å fortsette arbeidet med utdanning og kompetanseutvikling hos bønder. Videre må det være bedre kvalitetssikring av faglige råd og forbedre rutiner for å unngå kompetansehull i rådgivingen. 


Av nye aktuelle fagtema som kan utvikles og styrkes ble følgende nevnt: Bonden som menneske i jordbruksdrifta (strategier, driftsledelse, HMS), driftsøkonomiske analyser, samordnede gårdsbesøk, rådgiving om bruk av gårdens totale ressurser, dyrehelse i større fjøs (besetningshelse og oppskaleringsproblematikk).

Bygdeforskning: Rådgivning til bonden - et innspill om behov og utfordringer