Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Prioriterer kornøkonomien

Jordbrukets krav er lagt fram. Her omtaler vi også rentestøtte, risikolån, gårdssparing for ungdom, tidligpensjon og skatt ved salg av jord.

Av Ole Christen Hallesby

Jordbrukets krav foran årets forhandlinger har en ramme på 950 millioner kroner, finansiert med 490 millioner kroner overført over statsbudsjettet og økte inntektsmuligheter i markedet på 380 millioner kroner. Kravet innebærer en inntektsvekst på kr 24 200 per årsverk.

Landbruks- og matdepartementet fokuserer på at kravet gir bøndene en økning i inntektene på 7 prosent. Forhandlingsleder, Leif Forsell, peker på at mange forutsetninger ellers i samfunnet endret seg i en modererende retning og at lønnstakere kan forvente seg snaut 3 prosent økning. Men legger vi til grunn effektivitetsveksten i landbruket de siste årene på rundt 4 prosent, vil summen på 7 prosent imidlertid stemme godt.

En av hovedsakene i kravet er å styrke kornøkonomien. En økt gjennomsnittspris på 12 øre per kilo korn skal gi en inntektsvekst på kr 42 500 per årsverk.

– Skal produksjonen opp må økonomien styrkes. Kornprodusentene fikk knapt nok dekket kostnadsveksten i fjorårets oppgjør. Hvis Norge øker kornproduksjonen, blir vi mindre avhengig av import. Å bedre økonomien til kornbøndene bidrar til å gjøre norsk matproduksjon mer robust, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag.

Bondeorganisasjonene er ikke fornøyd med omfordelingen av tilskudd fra små til store bruk. De foreslår å innføre øvre grenser for tilskudd til husdyr og arealtilskudd med blant annet følgende grenser: Ku (mjølk og ammeku) 100 kyr, sau 400 sauer over 1 år og grønnsaker 400 dekar

I fjor ble toppavgrensingene på grønnsaker, frukt og bær, som før var på 60 til 80 dekar i de ulike produksjonene, fjernet.

Rentestøtte og risikolån

Ordningen med rentestøtte får mindre betydning etter som rentenivået reduseres. Med dagens rentestøtte på 0,8 prosent vil et lån på 1 million kroner gi en rentestøtte på kr 62 000 fordelt over 15 år. Gruppen som har lagt fram forslag til forenklinger i landbruket har foreslått at rentestøtteordningen kan avvikles og legges under investeringstilskudd. Bondelagene mener dette vil ha både fordeler og ulemper, men ber om at rentestøtteordningen beholdes.

I mange distriktskommuner er pantegrunnlaget på eiendommene lavt. Det begrenser også mulighetene til å framskaffe tilstrekkelig lånekapital, selv om driftsøkonomien i utbyggingsprosjektet er tilfredsstillende. Bondelagene etterlyser en mer aktiv bruk av risikolån fra Innovasjon Norge som toppfinansiering sammen med ordinære lavrisikolån.

Bidrag til generasjonsskifte

Bondelagene peker på at skattekostnaden ved generasjonsskifte har økt som følge av innføring av kontinuitet for gave/arv ved eierskifte. De går inn for å etablere GårdsSparing for Ungdom (GSU)

med skattefordel som letter finansieringen ved kjøp av landbrukseiendom for ungdom under 35 år. Det må kunne avsettes inntil kr 150 000 per år.

Ordningen for tidligpensjon til jordbrukere var truet under fjorårets oppgjør. Bondelaget peker på betydningen den har for å øke rekrutteringen og ber samtidig om at satsene, som ikke er økt siden 2007, justeres. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår en økning på kr 10 000 kroner til kr 110 000 for en enbrukerpensjon og kr 170 000 for tobrukerpensjon.

Som følge av forventninger om lavere skatt, har mye salg av eiendom stoppet opp. Organisasjonene ber om en rask avklaring og at separat salg av separat jordbruksareal bør være skattefritt. De mener det er et viktig tiltak for å redusere omfanget av leiejord.

Kravet fremmes av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på vegne av jordbruksnæringen. Statens tilbud er ventet 5. mai og forhandlingsfristen er 15. mai.

Bondelagene: Kravet til jordbruksforhandlingene 2015

Landkreditt Bank: Gårdssparing for unge